Søskenkjærlighet som varer

Plateanmeldelse: Kings of Leon – «Can We Please Have Fun» (album 2024)

Rockebandet Kings of Leon, fra Nashville, Tennessee, ble dannet i 1999 av brødrene Caleb Followill (vokal og gitar), Jared Followill (bassgitar, keyboard) og Nathan Followill (trommer), sammen med fetteren deres Matthew Followill (gitar). Allerede her burde det ringe noen bjeller, for som alle vet er slike brødre-konstellasjoner uavlatelig forbundet med bråk. KoL har definitivt vært gjennom sine uoverensstemmelser, men de har heldigvis overlevd de interne stridighetene og nå er de ute med sitt åttende album. 

Brødrene må kunne sies å ha hatt en spesiell barndom. De er sønner av en pinsevennpastor og skal ha flyttet rundt til ulike steder i USA flere ganger i oppveksten. De ble etter sigende ikke eksponert for rock eller TV før foreldrene skilte seg. Gruppa er likevel oppkalt etter både faren og bestefaren deres, som begge het Leon.

Det kritikerroste debutalbumet «Youth And Young Manhood» (2003), oppfølgerne «Aha Shake Heartbreak» (2004) og «Because Of The Times» (2007), solgte alle meget bra, men det store gjennombrudddet kom med «Only By The Night» (2008).

KoL er kanskje aller mest kjent for monsterhiten «Sex on Fire» fra sistnevnte album, en låt jeg tipper de selv har et elsk/hat-forhold til, men det er ingen tvil om at den har gitt til salt i maten for gutta i bandet. Én ting er i hvert fall er sikkert; KoL er sterkt påvirket av sin religiøse oppvekst og sine sørstatsrøttene i tekstene. Aller best er de derfor når de synger om slåsskamper og pickup trucks. Og det gjør de heldigvis også på det nye albumet; en låt som «Mustang» er nettopp av det slaget. I tillegg er den et av flere høydepunkt på skiva. 

Denne gangen har valget av produsent falt på britiske Kid Harpoon (aka Thomas Hull). Dette er mannen som blant annet har produsert for Harry Styles. Et interessant valg, vil jeg påstå, men Hull gjør seg på ingen måte bort på «Can We Please Have Fun».

På flere av låtene går KoL The Killers en høy gang (hør for eksempel «Nothing To Do»), og på «Don’t Stop The Bleeding» høres Caleb Followill nesten ut som Phil Collins(!).

Beste spor: «Ballerina Radio», «Nowhere To Run», «Mustang» og «M Television» Men KoL har mer på lager; personlig favoritt er den glimrende sistelåten «Seen», kanskje platas aller beste spor. Dette er låten Interpol burde ha skrevet, men som brødrene Followill (og søskenbarn) altså stikker av med.  

Personlig har jeg alltid syntes at Kings of Leon har noe genuint og ekte over seg, noe som antakelig henger sammen med deres kulturelle ballast og sørstatsbakgrunn. De ble kanskje heller ikke det stadionbandet de på et tidspunkt hadde ambisjoner om å bli. Rent kunstnerisk sett var det kanskje like greit.

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen
Artikler: 195