Plateanmeldelse: Beck – «Everybody’s Gotta Learn Sometime» (album, 2026)
Beck Hansen, eller bare Beck som han kalles, er gjerne omtalt som en musikalsk kameleon. Beck opplevde en formidabel suksess med albumet «Odelay» som kom ut i 1996, og oppnådde ikonisk status som en av de mest innflytelsesrike musikerne i sin tid. Denne statusen beholdt han fram til midten av 2000-tallet, men fra og med «Guero» (2005) og videre utover på 2010-tallet ble Beck stadig mindre relevant for mange. Siste studioalbum kom så sent som i 2023, og akkurat dét var det kanskje ikke så mange som fikk med seg.
Sånt skjer jo selv med de beste, men nå er kanskje tiden kommet for å reise kjerringa. I slutten av januar kom altså denne samlingen med åtte sanger med tittelen «Everybody’s Gotta Learn Sometime». Det dreier seg altså om frittstående singler, bidrag til lydspor, coverlåter og tidligere uutgitte innspillinger.
Blant sporene finner vi covere av Elvis Presleys «Can’t Help Falling in Love» og The Flamingos’ «I Only Have Eyes for You», John Lennons «Love», Hank Williams’ «Your Cheatin’ Heart» og Daniel Johnstons vidunderlige «True Love Will Find You in the End», alle framført som om Beck hadde skrevet dem selv.
Tittellåten er selvfølgelig James Warrens fantastiske låt fra 1980, her i uklanderlig oppdatert souldrakt. Den eneste originale Beck-sangen på denne utgivelsen er «Ramona», som først dukket opp på lydsporet til Edgar Wrights film, «Scott Pilgrim vs. the World» (2010). Til gjengjeld er dette en på alle måter fullkommen låt, ikke ulikt noe som David Bowie kunne ha kommet opp med.
Etter sigende skal Beck ha lagd 15 forskjellige Ramona-sanger til filmen. Han har også bemerket at akkurat denne innehar en av de mer interessante akkordprogresjonene, opprinnelig framført bare av Beck og en mellotron, helt til produsent Nigel Godrich bestemte seg for å legge til strykere og bandet.
Det som gjør denne plata så uimotståelig, er Becks helt utsøkte arrangement, profesjonalitet og ganske så følsomme vokal. Selv om låtene er spilt inn ved ulike anledninger og med ulike produsenter, høres albumet overraskende helhetlig og tidløst ut. Beck er artisten du ikke visste at du savnet. Her viser han fram sin beste side igjen. Måtte det komme mer.
Foto: Platecover
