Plateanmeldelse: Sharon Van Etten – «Sharon Van Etten & The Attachment Theory» (album, 2025)

Sharon Van Etten har lenge vært et av de sikreste kortene innen indie/alternativrock fra junaiten, med et helt kobbel av gode låter på samvittigheten. Utgivelsene har likevel vært noe ujevne, så også på dette nye albumet, som er et låtskriversamarbeid mellom Sharon og bandmedlemmene hennes i The Attachment Theory.

Det positive med denne arbeidsmetoden er at den har gitt Van Etten et større lerret å male på, og her males det som vanlig med bred pensel.

Etter den litt ambiente og synth-tunge åpningslåten «Live Forever» får vi «Afterlife», arrangert med et RnB-aktig beat og corky 80-talls synth. Første virkelige gode spor er «Idiot Box». Nydelig drivende bass, et catchy gitartema og et vokaldrama som får mikrofonen til å vrenge gjør susen etter åpningen.

 Sharon Van Etten skriver gode, åpne tekster med rom for tolkning. Denne gangen tolker jeg det som en kritikk av hva som serveres av holdninger og grums på amerikansk fjernsyn eller av den digitale infoen vi blir foret med. 

/ Everyone on the idiot box / Come on outside, let me hear those thoughts / Call me out with the blue light eyes / Nervous, tired, desensitized, let it go /

«Trouble» er neste godlåt, tilbakelent og kul, men likevel med en såpass forførende melodi at lytteren blir fanget. Rockelåten «Indio» har herlig punk-attityde og et sprekt gitarparti, mens «Southern Life (What It Must Be Like)» er Van Etten slik vi kjenner henne i sine litt monotone, tunge og drømmende indie-øyeblikk.

Enkelte av sporene blir lett forglemmelige, men plata rundes av med den sterke kjærlighetserklæringa «I Want You Here» hvor desperasjon, frustrasjon, fortvilelse og sinne får utløp gjennom et dramatisk og tøft arrangement.

Sharon Van Ettten er fortsatt på sitt beste når det gjør litt vondt, og selv om den nye skiva har elementer av både elektronika og RnB er hennes posisjon som rockens mørke fyrstinne ikke på noen måte truet.