Plateanmeldelse: Øyvind Ryan – «Ubursdag» (album, 2026)
Trondheimsbaserte Øyvind Ryan var (er) en del av det legendariske (og litt undervurderte) bandet Monster Blomster, men Ryan har også en rekke soloutgivelser på samvittigheten, enten under eget navn eller med supergruppa Ryanbanden. Har du ikke hørt Ryan før, så sjekk for all del ut knall-låtene «Skal ta vare på deg som om du var min» eller «(Hun har en) Magefølelse» fra det første og selvtitulerte soloalbumet. Eller utrolige fine «Men du kan ikke få alt» fra fjorårets utgivelse «Misc». Det er mye å ta av.
Monster Blomster hadde sin storhetstid på midten av 90-tallet da de debuterte med langspilleren «Lisa Gikk Til Helvete» (1994) og deretter ga ut det fantastiske albumet «Vanlig Normal» (1996). Som kamerat Sigsten sa om plata: «Et av de beste norske poprock-albumene gjennom tidene – albumet holder seg uforskammet godt, for ikke å si evig-grønt, og fortjener å bli snakka/lytta til minst sånn en gang iblant». EP’en «Ta meg Extended Play» kom i 1998 og albumoppfølgeren «Stadig Flere Velger Feil» kom i 1999 (inkluderer «Sønnavind», «Potensiell avviker» og «Når du gjør deg dummere enn du er»).
«Ubursdag» er Ryans sjette eller sjuende soloalbum, alt etter hvordan man ser på det. Noen av de tidligere utgivelsene inneholder rariteter og glemte snutter mens «Ubursdag» er en fokusert og helhetlig utgivelse. Plata åpner med nydelige, melankolske «Svinn», som følges av den energiske alternativ-rockeren «Du kan ikke kræsje her». Den heftige «Legemiddelmangel» kom ut som singel for en tid tilbake, mens «Sukkerbit» er en humoristisk liten perle på albumet.
«Ubursdag» er innspilt i Brygga Studio av Pål Brekkås med Ryan som medprodusent. Det pøses på med alt fra Keith Richards-gitar til wurlitzer og moog. «Hatt i natt» er skrevet av Øyvind Ryan og Dag Freider Fløan, mens «Tåre du tarv ikkje falla» selvfølgelig er Olav H med melodi av Finn Coren, vel og merke i Ryans utrolig tøffe versjon.
Musikere i studio har vært: Thomas Järmyr (trommer), Pål Brekkås (bass, tangenter, kor og perkusjon), Alexander Pettersen (gitarer, kor, lapsteel og banjo, Harry Elvedal (gitar), Dag Freider Fløan (gitar) og Øyvind Ryan selv så klart, på vokal, kor, gitarer, tangenter, perkusjon, munnspill og blokkfløyte.
Albumet runder pent av med «Herlig varm asfalt»; den triste historien om en pinnsvinmor og hennes to små på tur over veien, til et klassisk Mazzy Star-inspirert komp. En nydelig sistelåt på skiva.
Øyvind Ryan synger på trøndersk, det er personlig, det er egenartet, og det er kompromissløst. «Ubursdag» er kanskje hans beste album til nå. Musikken er uløselig knyttet til 60- og 70-tallet (Stones), svensk postpønk og en dose indierock som foreksempel Dinosaur Jr. og Pixies. Har du sans for noe av det ovennevnte, er sjansen stor for at du også vil omfavne Øyvind Ryan. Lenge.
Foto: Thor Egil Leirtrø
