Blir bare bedre og bedre

Plateanmeldelse: Fruit Bats – «The Landfill» (album, 2026)

Popklikk-favoritt Fruit Bats er tilbake med sitt beste album på flere år. Vi lot oss kanskje ikke rive helt med av det forrige, «Baby Man» (2025), men 2023-albumet «A River Running to Your Heart» vakte begeistring i redaksjonen, og ikke minst, «Gold Past Life» (2019), som kom høyt på kåringene det året. 

Fruit Bats er i praksis enmannsprosjektet til singer-songwriter Eric D. Johnson, med ulike musikere som hiver seg med i bandet i live- og studiosammenhenger. Johnson er også kjent som et av tre medlemmer i selveste Bonny Light Horseman, sammen med Anaïs Mitchell og Josh Kaufman.

Johnson sparer ikke på noe på denne utrolig fint produserte plata, fylt av vellyd fra ende til annen. Sjekk den fine åpninga med «The Saddest Part of the Song», via «All Wounds» med sitt mektige munnspill, til den feiende flotte, opp-tempolåten «Think Aboutcha». Som om ikke det var nok er «That Goddamn Sun» en liten perle. Det samme gjelder «Wild Pony Tower Moment», som er orkestrert crooner-pop av beste merke.

Fruit Bats superkraft denne gangen er ikke bare den gode låtskrivingen, Johnsons gode stemme som skiller seg ut i mengden, men også det gjennomførte og balanserte, dels akustiske lydbildet. Det er sjelden vare i disse dager, bare hør den utsøkte trommelyden.

«Hummingbird Sage» kunne vært noe Ben Gibbard (Death Cab For Cutie) kom opp med på en god dag, men Johnson har spart selve konfekten til slutt; sistesporet og tittellåt er noe av det fineste som er kommet ut siden The War On Drugs anno 2014. Låten er av typen som har egen puls, et herlig driv som skapt for kjøreturen, og en naturlig melodilinje som må ha kommet flytende på ei fjøl til Eric D. Johnson. 

Johnson har gitt ut soloplater på løpende bånd siden 2001 under navnet Fruit Bats, og han blir bare bedre og bedre.

Foto: Kelsey Gallagher (promo)

Avatar photo
Jon Erik Eriksen

Naturviter, skribent og popmusiker av sjel og hjerte.

Artikler: 416