En ekstraordinær låtskriver

Plateanmeldelse: Joel Alme – «Gullmar Gospel» (album, 2026)

Joel Alme fra Gøteborg er utvilsomt en av Sveriges beste artister. En låtskriver som både tekst-og melodimessig hever seg over de fleste andre musikalske utøverne i nabolandet. Og Norge, for den saks skyld. Problemet er bare at nordmenn flest ikke aner hvem han er, og derfor også går glipp av hans fanatiske musikalske univers. Enkelt beskrevet er Almes musikk en perfekt miks av Håkan Hellströms første skiver, og da kanskje spesielt «Ett kolikbarns bekännelser», Thåströms «Skebokvarnsv. 209» og tidlig Van Morrison. Musikk fylt med ingredienser av rock, pop, soul,  gospel og svensk visetradisjon.

Etter noen engelskspråkelige utgivelser, slapp Alme i 2015 sitt første svenskspråklige album, «Flyktligan». Er imponerende sterkt album jeg der og da konkluderte med at for evig og alltid ville være hans store, gylne øyeblikk i karrieren. Noe jeg i og for seg fikk rett i, problemet – i den grad er et problem, er at «Flyktligen» har blitt etterfulgt av to album, «Bort bort bort» (2019) og «Sköt er själva så sköter jag inte mitt (2022), som er sånn cirka akkurat like fantastiske. Vi snakker med andre ord musikalsk hattrick, eller kanskje bedre: tre album som bør spilles med gullstift. Alme mottok for øvrig en Grammis for sistnevte

Og nå er Alme tilbake med «Gullmar Gospel», nok et utgivelse som både berører, begeistrer og imponerer en musikkskribent som tenker at han muligens er ribbet for alt som kan minne om kritisk sans. Men, sorry folkens, det er ikke min feil at Joel Alme er så sabla god til å lage musikk. At han har laget fire glimrende album på rad som alle minner ganske mye om hverandre både når det gjelder arrangementer, melodier og tekster, kan neppe brukes mot ham. Snarere tvert i mot. For der det finnes likheter finnes det også nyanser. Og det er mer enn godt nok for meg. 

Gullmarsplan er et torg i bydelen Johanneshov i Stockholm som er et knutepunkt og et «klasseløst» sted som det finnes få av i dagens Sverige. Selv uttaler Alme blant annet følgende: «Om alla idag och då speciellt ungdomar kunde få ha en del av Gullmarsplan i sig skulle de nog må bättre och sluta känna att de inte räcker til […] Det påminner väldigt mycket om den tiden och de platser som jag växte upp med. En perfekt blandning av olika människor från olika bakgrunder där ingen är bättre eller sämre än någon annan. En plats där alla kämpar på med sitt och det är okej, man kan leva sitt liv på olika sätt.»

Det er nettopp dette budskapet som er den røde tråden i flere av tekstene på plata. Søken etter et sted der man kan føle seg hjemme og være deg selv. Et sted bestående av ulike mennesker med ulike skjebner og der det ene ikke er bedre eller dårligere enn det andre. Låter som «Till H när det behövs», «I morgon är min bästa dag» og «Hjärtat vet för mycket» handler blant annet om at det å gjøre en feil ikke nødvendigvis er så farlig, at ting kommer til å ordne seg og at man er god nok som man er. Noe som jo kan beskrives som et gospel med røttene i kjærlighet og troen på noe bedre selv om ikke alt blir som man ønsket seg. Bittersøtt, men likevel håpefullt. «Rita Margarita» derimot, handler om en eldre kvinne som er så opptatt av å klamre seg til et litt finere liv, at hun går til det drastiske skritt å rane en bank! 

«Gullmar Gospel» er produsert av Mattias Glavås og spilt inn i hans studio i Göteborg. En eminent produsent, som foruten å ha produsert flere av Almes tidligere album, også har jobbet med en haug kjente artister, deriblant Håkan Hellström. Noe som har resultert i et usedvanlig forseggjort, vakkert og varmt  lydbilde fylt med piano, strykere, blåsere, kassegitarer, fløyter, trommer, bass, harmonier og ganske sikkert veldig mye mer. I sentrum av vellyden troner Almes lett forsiktige vokal som tidvis vibrere av både innlevelse og en helt egen tilstedeværelse. En stemme, som godt hjulpet av lydbildet, tilfører musikken en melodiøs kraft som virkelig løfter låtene. 

At alle de åtte låtene på plata holder et skyhøyt nivå, har de av dere som fremdeles leser allerede forstått. Og sånn sett føles det nesten urettferdig å plukke ut noen favoritter. Men om du begynner med de to singlene, «Peters park» og «Hjärtat vet för mycket», kan jeg nesten garantere deg at du er solgt og bare vil ha mer, mer, mer. Og da er det godt å vite at alle de tre foregående platene til Joel Alme er sånn cirka akkurat like fantastiske som den du akkurat har hørt på. 

«Men i morgon ser det bättre ut / Då har alla blommor slagit ut / Det är du och jag igen /Och allting löste sig till slut»

Foto: Promo

Avatar photo
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 2004