Plateanmeldelse: Misty Coast – «Always Sun» (album, 2026)

Misty Coast er drømmepop-babyen til Linn Frøkedal og Richard Myklebust, kjent fra bergensbandet The Megaphonic Thrift. I de senere årene har de turnert med indiehelter som Dinosaur Jr og Stephen Malkmus og vunnet Spellemann. I forkant av den nye skiva med det optimistiske navnet, «Always Sun», bestemte Frøkedal og Myklebust seg for å justere oppskriften og la popmelodiene få være i fokus.

Misty Coast lager popmusikk som tøyer strikken, og det merkes på dette albumet hvor de har satset på ekstremt edgy låter, som samtidig er fengende så det holder.  

Produsent Håkon Brunborg, har satt sitt preg på plata, og i tillegg til å bidra som musiker, har han tvunget duoen ut av egne komfortsoner. «Always Sun» har nemlig blitt et mer variert og tilgjengelig album enn det vi er vant til fra Misty Coast.

Sjekk for eksempel spranglengden mellom låter som støyrockeren «Blessed», poplåten «Spring» og den nesten McCartney-aktige «Puzzle Me Gently». Det er likevel den ekstremt fengende tittellåten «Always Sun» som er fanebærer og flaggskip på plata. Låten har fullt fortjent gått på tung rotasjon på radio. Jeg er også svak for den 2000-talls-retro, MGMT-aktige «Hallucinating». 

I tillegg til Frøkedal, Myklebust og Brunborg, bidrar også Kim Åge Furuhaug og Eirik Kirkemyr med trommer og perkusjon, og Jørgen Træen har mikset og mastret albumet.

Det er det fristende å plassere Misty Coast under drømmepop-paraplyen, og sammenlikne med artister som Beach House, Broadcast og Yo La Tengo. Samtidig har de en fot i shoegaze-sjangeren, som har fått et oppsving etter at nye lyttere begynte å oppdage band som Slowdive og Cocteau Twins. Ikke den verste trenden blant ungdommene, må jeg si.

Med beina stødig plantet på gitarpedalene ligner Misty Coast likevel mest på seg selv, og godt er det. 

Foto: promo