Plateanmeldelse: Jesper Fosdahl – «Fus» (album, 2026)
Da Jesper Fosdahls debutalbum, «Fus», dukket opp i mailboksen min for noen uker siden, tenkte jeg først og fremst at dette er en ung mann med mye på hjertet. Musikken hans passet også utmerket godt til morgenkaffen. Myk, varm og leken musikk som skled av gårde og som fikk meg til å tenkte på alt fra bølger, Los Angeles, Steely Dan, Lars Lillo-Stenberg, bekker små i det norske landskapet, folkemusikk, jazz, visesang og en iskald pilsner. Litt av hvert, med andre ord.
For meg er Fosdahl, som er kjent som låtskriver og gitarist i Funk For Forest, og i bandet til Jon Ranes, et nytt musikalsk bekjentskap jeg setter stor pris på. Noe som i stor grad skyldes det luftige og inkluderende lydbildet som omfavner musikken hans. Et lydbilde fylt med så mange deilige innfall og vendinger, at jeg rett som det er blir sjarmert i senk.
På plata har Fosdahl (gitar, banjo, sang) fått med seg følgende dyktige musikere: William Foreman (piano), Tobias Rønnevig (trommer), Elias Løstegaard (bass), Eira Elise Øverås (trompet), Mikkel Brekke Krossli (trombone), Thomas Antonio Debelian (perkusjon), Erlend Bliksrud (gitar), Benjamin Næss (trommer), og Elias Vik Aasen (bass, perkusjon, trekkspill med mer.) Resultatet er et variert og spennende lydbilde der opptil flere musikalske sjangre dukker opp underveis. Elias Vik Aasen har produsert plata på aller beste vis.
Selv om Fosdahl av og til blir i overkant lett i steget, opplever jeg «Fus» som et musikalsk prosjekt som oser av overskudd og ungdommelig pågangsmot. Det er nesten så man kan høre Fosdahls ivrige og engasjerte tripping piple fram mellom rillene.
Tekstmessig handler «Fus» først og fremst om ulike smeller på kjærlighetsfronten. En problemstilling de fleste må gjennom i ung alder før brikkene en gang i framtiden muligens faller på plass. En udødelig tematikk Fosdahl er flink til å sette ord på uten at det blir verken kleint eller for leit. Snarer tvert i mot, ofte blir ordene fremført med glimt i øyet.
Selv om jeg har noen favoritter, består «Fus» av 10 låter som alle smyger seg gjennom nåløyet. Plata setter i gang med frodige «Det vi gjør», der blåsere og strykere tilfører låta en elegant kombinasjon av friskhet og en litt sløy stemning. Thomas Dybdahl bidrar på gitar. «Søt og snill» er i besittelse av en herlig melodi og et fengende refreng puttet inn i et lydbilde fylt av blåsere, gitarer, banjo, piano, perkusjon, bass og trommer. Der «Det vi gjør» sender tankene til den amerikanske vestkysten, går tankene til pop møter visesang og Daniela Reyes på «Søt og snill».
Knallsterke «Fem minutter» begynner med klimprende kassegitarer før blåsere og trommer setter skikkelig fart på låta. Vi snakker en sang som virkelig nekter å forlate åstedet. En annen favoritt er nydelige «Ukjent hud», som foruten å være utstyrt med en sjeldent god tekst, blir litt ekstra vakker når fiolinen får leke seg i det detaljrike lydbildet. Saktegående og viseaktige «Bli hos meg», der et trekkspill dukker opp, treffer også svært godt på alle plan. Kombinasjonen trekkspill, keyboard, piano, følsomme koringer, blåsere og eminent gitarspilling, slår aldri feil.
Plata avsluttes med «Gjem deg nå», der undertegnede mener å høre litt palmesus i bakgrunnen. Palmesus eller ikke, låta er en flott avslutning på en plate som fortjener å løftes fram i lyset. Jesper Fosdahl er utvilsomt en svært talentfull artist som mestrer kunsten å hente inspirasjon fra flere musikalske kilder, uten å miste verken eget særpreg eller evnen til lage svært gode melodier og tekster.
