Plateanmeldelse: Marte Eberson: «Lights From The Ocean» (album, 2026)
Marte Eberson er aktuell med sitt nye album «Lights From The Ocean», et dypt personlig album som utvider hennes musikalske univers mange hakk. Eberson vokste opp i en musikalsk familie og etter studier ved Griegakademiet i Bergen ble hun en sentral del av Highasakite, hvor hun bidro til bandets nasjonale og internasjonale gjennombrudd, flere Spellemannpriser og konserter på prestisjefylte scener verden over.
Etter at Highasakite stokket om kabalen, gikk Eberson i gang med egne prosjekter, og det er et imponerende kreativt spenn i hun viser til. Soloalbumet «Free» (2023) fikk strålende anmeldelser for sitt uttrykk og kompromissløse produksjon. Musikken hennes forener elementer av jazz, pop, elektronika og moderne klassisk på en unik måte. Eberson er også kjent for sine energiske og uttrykksfulle konserter.
Foruten diverse samarbeid med andre artister, er Eberson i tillegg medlem av jazzrock-bandet Eberson, der hun spiller sammen med sin far, den legendariske gitaristen Jon Eberson – et prosjekt som bygger bro mellom både sjangre og generasjoner.
Førsteinntrykket av «Light From The Ocean» er at lydbildet er gigantisk, med tonnevis av patos, synther og klanger, men samtidig fylt av en veldig detaljrikdom som kler albumet.
Etter et par gjennomlyttinger faller brikkene på plass og man forstår at det er en helhetlig tanke bak produksjonen, et konsept som kretser rundt et indre mørke, men likevel på ingen måte uten lyspunkter, hverken tekstlig eller musikalsk. Eberson har med seg et kobbel av landets mest kjente musikere, blant andre Lars Haavard Haugen (Hellbillies), Paal Flaata, Erland Dahlen, Jon Eberson og ikke minst medprodusent Lars Voldsdal. Sammen har de skapt et uttrykk som er både lavmælt og storslått på en gang.
«Hurt My Soul» er en meget sterk åpning på plata. Enkelte av låtene fylles med drama, uten at det er helt lett å få tak i hvor vi er på vei, men jeg opplever at musikken løfter seg utover på plata. «Eyes Wide Shut» sender tankene i retning av Lana Del Rey, mens «Manhattan» er en uvirkelig vakker, jazzete sak, i hvert fall fram til den tøffe og syrete synthen kommer inn mot slutten av låten.
«Hiding My Emotions» kunne vært Bertine Zetlitz, og er blant de mest tilgjengelige sporene her, mens den sterke, filmatiske duetten med Paal Flaata, «Hold You Again», flyr på vinger lånt av Julee Cruise. Linken til Twin Peaks er ikke fjernere enn at det gjennomsyrer produksjonen på hele plata, det litt illevarslende og filmatiske. «Start Over Again» har mye av de samme kvalitetene, og lander et sted mellom Madrugada og Ane Brun. Når albumet rundes av på den mest naturlige måte med «Ocean Light», er jeg solgt.
«Lights From The Ocean» er samlet sett et vakkert album, en musikalsk opplevelse som jeg unner mange å omfavne.
Foto: Ole Martin Halvorsen (promo)
