Plateanmeldelse: Glucifer – «Same Drug New High» (album, 2026)

Undertegnende har vært så heldig å se Gluecifer utallige ganger siden slutten av 90-tallet, og én ting har alltid vært konstant: de leverer. Hver eneste gang. Den samme kompromissløse energien og presisjonen som har gjort dem til et av Norges mest pålitelige liveband, renner også gjennom comebackalbumet «Same Drug New High». 

Det åpner med det vi kan kalle en klassisk Gluecifer trommeintro som i «I Got A War» og «Automatic Thrill», men det spørs om de har sparket i gang et album kulere enn med «The Idiot». Fasten your seatbelts, tenker jeg med et smil. 

«The Idiot», som også var første singel, etterfølges av tittelsporet, «Armadas» og «I’m Ready» – de to siste singel nummer to og tre i rekka. Alt låter akkurat som det skal. Dette er Gluecifer slik vi alltid har elsket dem.

Det fortsetter med en sterk rekke låter, og jeg tipper både «Mind Control» og «Another Night, Another» blir faste innslag på setlistene fremover. Undertegnedes favoritt dukker opp som spor nummer åtte, «Made in the Morning», som oser av AC/DC- vibber og har et refreng som er fullstendig uimotståelig. En umiddelbar Gluecifer-klassiker.

Det høres litt «For Those About to Rock» i «I’m Ready», og litt «Sympathy for the Devil» i «On the Wire», men på en elegant og helt naturlig måte. Jeg hører også et snev av Soundtrack of Our Lives i «Pharmacity». 

Intensiteten og spillegleden, kombinert med solid variasjon gjennom hele plata, gjør dette til en av de sterkeste Gluecifer-utgivelsene noensinne. Bandet låter både tight og energisk fra start til slutt, og Biff Malibu er som vanlig fullstendig formidabel på vokalen.

Liker du rock, så liker du denne plata. Punktum. Når de 11 låtene – snaut 40 minutter med rent driv – er over, får du bare lyst til å starte fra begynnelsen igjen. Takk, Gluecifer. Denne trengte vi for å sparke i gang 2026 på ordentlig vis.

Foto: Pål Laukli/Steamhammer (promo)