Plateanmeldelse: Teenage Fanclub – «Do Not Dear To Dream» (album, 2026)
Teenage Fanclub, som har holdt stilen i nesten 40 år, består i dag av Norman Blake og Raymond McGinley og noen veldig gode medhjelpere. Selv etter at Gerard Love ga seg i 2018, har de gitt ut et par herlige album, noe som også er tilfelle med nyvinningen «Do Not Dare To Dream».
Bandet som ga ut lett rufsete album som «Bandwagonesque» (1991), «Thirteen» (1993) og «Grand Prix» (1995), har på sine eldre dagen roet tempoet betraktelig på sine siste utgivelser. Og sånn sett er nok klassikeren «Songs From Northern Britain» (1997) et bedre referansepunkt for musikken de har gitt ut de de siste 10-15 årene. Fordi låtene på «Do Not Dear To Dream» tråkker hverandre litt på tærne oppleves de umiddelbart som litt likelydende, men det er før nyansene sakte men sikkert åpenbarer seg.
Selvom powepop-genene fremdeles er inntakt i dagens utgave av Glasgow-gjengen, lener de seg nå i større grad mot noe som kan minne om en myk og litt tilbakelent utgave av amerikanske band som The Byrds, Crosby, Stills & Nash og Love. Av nyere band dukker stadig vekk The Pernice Brothers opp i undertegnedes pannebrask. Resultatet er en utsøkt blanding av folk, rock og pop det er vanskelig ikke å la seg rive med av.
Uavhengig av om de gønner på eller drar ned tempo, har Teenage Fanclubs alltid evnet å lage melodiøse og sterk avhengighetsskapende låter. En tradisjon som videreføres på «Do Not Dear To Dream» selvom man som lytter trenger litt tid før låtene slår ut i full blomst. Der bandet i tidligere tider hadde en litt skranglete og rett på sak tilnærming til musikken sin, kler de i dag låtene sine inn i et varmt og behagelig lydbilde som tilfører musikken.
Et lydbilde fylt med akustiske-og elgitarer, bass, trommer, nydelige vokalharmonier og en miks av noe som høres ut som en blanding av synth, keyboard, mellotron (og helt sikkert mer). Mon tro om det ikke er en pedalsteel i miksen også. Blake og McGinley tar seg av av gitarene, mens Euros Childs bidrar på diverse tangenter som svever rundt i lydbildet. Francis Macdonald og David McGowan spiller henholdsvis trommer og bass. Som vanlig har Blake og McGinley skrevet halvparten av låtene hver.
Fordi det er svært lite å utsette på de10 låtene, fungerer «Do Not Dear To Dream» utmerket som et helhetlig verk, men om jeg her og nå skal trekke fram enkeltlåter går jeg for tittelsporet, «There Was You», «Tomorrow People», «Be With You Tonight», «Take Time» og «Days In The Sun».
Etter 13 album er det liten tvil om at Teenage Fanclub er fanklubben over alle fanklubber i musikkens tjeneste. God lytting!
Foto: Promo
