Plateanmeldelse: The Reds, Pinks and Purples – «The Past Is a Garden I Never Fed» (album, 2025)

Glenn Donaldson og hans enmannsprosjekt The Reds, Pinks and Purples er tilbake med sitt ørtende album kalt «The Past Is a Garden I Never Fed», bare et drøyt år etter albumet «Unwishing Well». Egentlig er det vel snakk om hans tolvte album. I tillegg har Donaldson gitt ut en mengde singler og EP’er under samme navn. Alt i løpet av bare seks år! Med andre ord, en utrolig produksjon, som kanskje mangler sidestykke i nyere tid.

I fjor høst fikk vi også en re-utgivelse av «Still Clouds At Noon» (opprinnelig 2022). Man skal derfor holde tunga beint i munnen for å henge med på Donaldson og alle hans utgivelser. I tillegg den fargerike og særegne cover-art’en, høres det ene albumet ganske likt ut som det andre. 

Heller ikke denne gangen er det snakk om de store endringene i uttrykket, men det låter fint som bare det, smakfullt og lekkert i all sin lo-fi produksjon, som bare Donaldson kan gjøre det. Ingenting er AI-generert eller skrevet av andre. 

«The Past Is a Garden I Never Fed» åpner med den fantastiske The Cure-aktige «The World Doesn’t Need Another Band». «I Only Ever Wanted to See You Fail» følger opp i et nydelig The LA’s-landskap. Munnspillet på den knakende gode «Slow Torture of an Hourly Wage» fungerer som et overraskende element.

Personlig er jeg også spesielt svak for støyrockerne «You’re Never Safe from Yourself» og «My Toxic Friend». Den fine poplåten «Your Cult Is on Fire» når også høyt opp.

Det vil tydeligvis ingen ende ta, dette eventyret av en pop-karriere som tok av i voksen alder. At Donaldson kan kunsten å lage glimrende, melankolske og stemningsfulle popskiver er selvfølgelig hevet over enhver tvil. Donaldson skal også ha for at han er tro mot den ekte musikken og mot sin egen sjanger, i en verden som er gått av hengslene.

Foto: Though Lovers Records (promo)