Plateanmeldelse: Norma – «Country Catering» (album, 2026)

Bandet Norma er nok en gren på det kjempestore treet av framifrå norsk nordicana/country, og nå er de ute med debutalbumet «Country Catering». Den spellemannsnominerte og selvtitulerte EP-en kom i 2023. Bandet fra Halden ble startet av Jørgen Nilsen og Thor Andreas Murtnes-Hatlestad i 2020 og inkluderte etter hvert Levi Sponvik (bass) og Oskar Rølling (trommer). 

Norma spiller festlig americana med trestemte harmonier, sjanglete gitarer og pedal steel. De har latt seg inspirere av legender som Poco og Grateful Dead og nyere band som Wilco og GospelbeacH, eller som de selv presiserer i pressemeldinga: «Norma er fostret opp på ærlige halvlitere på Siste Reis pub og studieturer over grensa til Sverige.» Haha, ja, det tror vi på!

De fire musikerne er ikke redde for å leke med sjangerkonvensjoner og manøvrerer ganske fritt mellom det melodiske og det eksperimentelle. Vokalist og frontmann Jørgen Nilsen har en slags ironisk distanse i framføringa som tilfører bandet tiltrengt egenart, og som bidrar til noe beatlesk og psykedelisk i lydbildet (hør for eksempel på brillefine «End Run» eller «Might as Well Be Mine»). 

Norma har siden starten jobbet i tett samarbeid med produsent Simen Følstad Nilsen (Aiming for Enrike, Embla and the Karidotters) og den samme Nilsen trakterer pedal steel som om han ikke har gjort annet.  

Hele seks av låtene har vært ute en stund som singler. Siste single ut var fine «In the Breeze, men jeg har faktisk spesielt sans for tøffe «Who’s to Blame», med sine fine gitarfigurer og kule støypartier, og den har ikke engang vært ute som single(!).

Når Norma runder av med dopplereffekt i «Left Hand Work of Art» står det klart for alle at dette slett ikke er noe venstrehåndsarbeid fra gutta. Helgens anbefaling kommer fra Halden! 

Foto: Tora Hatlestad