Plateanmeldelse: The Impossible Green – «In Search of Impossible Green» (album, 2026)
Trondheimsbandet The Impossible Green har skiftet label og er klare med sitt tredje studioalbum. Med «In Search of Impossible Green» leverer kvartetten en reinspikka rockeplate som er røffere i kantene enn forgjengeren «Quicksilver Daydream» (2025). Bandet byr denne gangen på mer 70-tallsrock og mindre americana. Selv trekker gjengen fram band som Humble Pie, The Rolling Stones, Thin Lizzy og Daniel Romano når de skal beskrive musikken sin. Noe det er vanskelig å si seg uenig i.
Midt oppi inspirasjonen fra gamle helter og det ungdommelige pågangsmotet, får jeg gjentatte ganger assosiasjoner til Frank Hammersland og Pogo Pops når jeg hører på «In Search of Impossible Green». Som for eksempel på retrofriske og svingende «Farewell America», gitardrevne og melodiøse «I Don’t Wanna Fall in Love», på den litt prog-ete «Tambourine Messiah» og på melodisterke og friske «Lonely».
«In Search of Impossible Green» er jakten på et utopisk ideal som bandet beskriver på på følgende fargerike vis: «Det er farvel til Amerika, det er en japansk vandrepoets ‘Samurai Blues’, det er tamburin-Messias’ forsøk på forkynning, ubetinget kjærlighet i balladen ‘Anything’, og en episk livsreise i avslutningslåten ‘Fast Track, Slow Decay’.» Så, jada, vi snakker litt av en reise.
Personlig savner jeg kanskje americana/folkrock-delen av The Impossible Green. Til gjengjeld har bandet erstattet den biten med mer renspikka rock, kontant levert og tettspilt fra et band som har turnert mye siden sist. Skal jeg trekke frem noen andre favoritter må det bli psykedeliske «Samurai Blues», melodiøse «Tambourine Messiah» med sin lange b-del, og tøffe «Regular Romeo».
På hjemmebane i Trondheim er bandet store. Nylig ble den friske gjengen en del av Åge Aleksandersens nyeste prosjekt, Åge & Svarttrosten, der de sammen med Violet Road er Aleksandersens backingband. Så det så.
Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, men det er lov å prøve seg. The Impossible Green er, som platetittelen antyder, et band på leting etter sitt rette jeg. Etter alle solemerker har bandet mange gode år på veien foran seg.
Foto: Sara Fjeldvær (promo)
