Plateanmeldelse: Mavis Staples – «Sad And Beautiful World»(album, 2025)
At Mavis Staples fremstår som en klippe når musikkhistorien skal skrives, hersker det ingen tvil om. Noe hennes bidrag som soloartist, medlem av The Staples Singers og som aktør innen borgerrettsbevegelsen, er med på å understreke. Hun har liksom alltid vært der, den godeste Mavis, som i en alder av 86 år akkurat har sluppet albumet «Sad And Beautiful World».
At hennes politiske engasjement i kampen for sosiale og politiske rettigheter, fremdeles er glødende, er det ingen tvil om. Den røde tråden albumet gjennom, oppleves nemlig som både en trøst og en realitetsorientering i en turbulent tid der kaos og politisk uro dominerer i en verden som i større og større grad kan oppleves som både skremmende og uforutsigbar.
Som hjelperytter og støttespiller har Mavis Staples denne gangen valgt seg den svært ettertraktede og dyktige produsenten Brad Cook (Waxahatchee, Bon Iver), som også bidrar med synth og arrangementer. Andre bidragsytere er eminente artister som Buddy Guy, Bonnie Raitt, Jeff Tweedy, Derek Trucks, Katie Crutchfield, MJ Lenderman og Justin Vernon. Ikke småtteri, med andre ord.
Staples, som ikke har skrevet låtene, men tolker dem på utsøkt vis, har denne gangen plukket ut 10 låter som passer inn i hennes ønske, eller kanskje bedre bønn, om at «everybody needs love», som også er tematikken på den praktfulle avslutningslåta med samme navn skrevet av Eddie Hinton (en fyr alle burde ha minst en plata av). En sang om å leve sammen i brorskap og kjærlighet med hverandre. Noe som også er budskapet på så godt som alle låtene på plata.
Staples tolkninger av låter av Tom Waits, Gillian Welch, Curtis Mayfield, Leonard Cohen, Frank Ocean, Kevin Morby, Mark Linkous, Red Hayes og Jack Rhodes, Eddie Hinton, treffer så til de grader at det knapt kan kalles coverlåter. Staples har nemlig klart kunststykke å gjøre låtene til sine egne. Den første låte som ble spilt inn, «Human Mind», ble skrevet for og om Mavis av Hozier og Allison Russell. En låt med fokus på håp selv når det synes som mørkest: «Even in these days, I find / this far down the line, / I find good in it sometimes.».
At Staples lykkes så til de grad skyldes damas fantastiske innlevelse og måten hun fremfører låtene på. At Cook skal ha mye av æren, er det liten tvil om, for hans arrangementer og produksjon er skreddersydd for Staples unike stemme. En stemme fylt med så mye følelse, varme, sårbarhet, tilstedeværelse og særpreg at man som lytter blir mør i både knær og hjerne før man rekker å telle til elleve.
For min del skinner «Sad And Beautiful World» som sterkest når den høres i et strekk uten forstyrrelser. Det er nemlig da både helheten og de mer subtile grepene kommer best til sin rett. Måten melodiene og tekstene smelter sammen på er rett og slett helt enestående.
Jeg har hørt plata en drøss med ganger, og blir bare mer og mer begeistret. Og selvom jeg nødig vil trekke fram enkeltlåter, må jeg innrømme at jeg knekker litt ekstra sammen hver gang Staples framfører tittellåta, skrevet av Markus Linkous som forlot oss så alt for tidlig.
Foto: Anti- (promo)
