Plateanmeldelse: The Beths – «Straight Line Was A Lie» (album, 2025)

Fire album inn i karrieren og indieheltene i The Beths fra Auckland, New Zealand er allerede godt etablert som leverandører av melodiøs powerpop og vakre vokalharmonier med alle de rette popreferansene.

Elizabeth Stokes & co firer heller ikke denne gangen på formelen. Foruten den fine, melodiøse andrelåten «Mosquitoes» åpner de ganske kompromissløst, kontant og riffbasert med «Straight Line Was A Lie» og «No Joy». 

Den fantastiske singelen «Metal» har en gjenkjennelig og herlig gitar-hook a la The La’s, som er et annet kjennetegn ved bandet. The Beths roer det hele litt ned mot midten av albumet. Den nydelige balladen «Mother, Pray For Me» er et perfekt plassert pusterom. «Til My Heart Stops» er nok en fulltreffer innen Death Cab-tradisjonen. Morsomt er det også at sistelåten, «Best Laid Plans», sender tankene i retning de musikalske slektningene i Crowded House.  

En annen favoritt denne gangen må bli den temmelig hardtslående «Take», som på mange måter oppsummerer det som visstnok har vært en litt vanskelig prosess fram mot dette nye albumet, en prosess som har framkalt et alvor i tekstene:

/ Did you forget about the person / That you were when you were there / Oh take and take and take / Take until the photograph is gone / Take it to overwhelm the echoes bouncing on and on and on

Akkurat som i forrige omgang, det kritikerroste «Expert In A Dying Field» (2022), har gitarist Jonathan Pearce fungert som produsent. Verdt å nevne er også det flotte coveret, denne gang som sist, designet av Lily Paris West.

Elizabeth Stokes behøver ikke bekymre seg for sine låtskriverevner, for de et bortimot uovertrufne i disse tider. Popklikk elsker The Beths.

Plata slippes fredag 29. august.

Foto: Playground (promo)