Plateanmeldelse: Tristen – «Unpopular Music» (album, 2025)
Den forrige plata til den Nashville-baserte artisten Tristen Gaspadarek aka Tristen, «Aguatic Flowers» (2021), var en skikkelig fulltreffer som mottok mange lovord i Popklikks anmeldelse av plata. En anmeldelse som fikk overskriften «En ny favoritt».
Nå – fire år senere – har hun endelig sluppet oppfølgeren med den lett ironiske tittelen, «Unpopular Music». En plate som muligens er den beste plata hun har sluppet så langt i karrieren. Vi snakker snertne indiepop-låter som fester seg før du har hørt dem. En plate med så mange likhetstrekk med forgjengeren at jeg tillater meg å gjengi noe av anmeldelsen av «Aquatic Flower hvor jeg skrev blant annet følgende:
«Tristens evne til å trylle fram nydelige poplåter, i det mange vil kalle indiesegmentet, skyldes i all hovedsak at hun makter å skape autentisk og iørefallende musikk uten for mye fiksfakserier. Istedenfor å hyre inn en hipp, skjeggete produsent med digre øreklokker, har hun valgt å produsere plata sammen med mannen sin, Buddy Hughen, i deres eget hjemmestudio. Noe som har resultert i et sjarmerende, luftig og upretensiøst lydbilde der låtene får skinne uten for mye teknisk dilldall og der Tristens nydelige stemme gis god tumleplass.»
Tristen har med andre ord valgt å følge den samme suksessformelen som på den forrige skiva. Samme produsent, musikalske tilnærming og bruk av studio. Og sånn sett går tankene også denne gangen til artister som Jenny Lewis, Ron Sexsmith og Aimee Mann. Hadde Tristen hyra inn MJ Lenderman og en steelgitar, kunne muligens Waxahatchee vært en annen referanse.
Vi snakker lekre poplåter tilført små doser med steiner omgitt av et lydbildet som i all hovedsak domineres av tangenter, kassegitarer, el-gitarer, bass og trommer, med der der også krydres med lyden av mellotron, wurlitzer, pumpeorgel, synth og nydelige harmonier fra blant andre Erin Rae og Natalia Prass. At stemmen til Tristen fremdeles er både vakker og tiltalende er det ingen som helst tvil om.
«Unpopular Music» består ifølge denne skribenten av 10 låter som alle har et stort potensiale til å bli svært populære. Men så var det det å nå ut til folket da, og det spørs vel om Tristen har et markedsapparat er i stand til å nå ut til så alt for mange. Og det er både urolig teit, dumt og trist, for det er jo klin umulig ikke å like låter som for eksempel «Because Your Love Is Mine», «Hey La», «Skin of Our Teeth», «Let Go», «Winter Strangler» og Know By Heart» om man blir eksponert for dem. På sistnevte bidrar forøvrig Wilcos Pat Sansone med både mellotron og wurlitzer.
Så da er det opp til dere, folkens – lytt, lytt, lytt og bli glad! Dere kommer neppe til å angre, tro meg.
Foto: Promo
