Plateanmeldelse: Stein Torleif Bjella – «Nysetmåne» (album, 2023)

Det er med ærbødighet og djup respekt at man går i gang med en anmeldelse av den nye skiva til Stein Torleif Bjella. Og den respekten er i hvert fall ikke blitt mindre etter denne lytteropplevelsen. Når det er sagt, var det et tidspunkt (for rundt om fem år siden) at jeg følte at nå, nå har jaggu Bjella stagnert. Desto mer gledelig å høre denne nye plata. Mannen har pinadø oppfunnet seg selv på nytt.

Tilbake på tampen av 90-tallet stod undertegnede i mengden på Prelaten i Tromsø da Bjella & co besøkte byen med folkrockbandet Tolv Volt. De var steinbra. Etter konserten sprang jeg etter Stein Torleif for å overrekke CD’en vi hadde gitt ut året før med gamlebandet. Han var vennlig og tok imot. Det tok litt tid, men siden har Stein Torleif på imponerende vis knekt koden, som soloartist, forfatter, produsent og altmuligmann hjemme på gården i Øvre Ål.

Den nye skiva er diametralt forskjellig fra den Stein Torleif som vi kjente fra solodebuten «Heidersmenn» (2009) og «Vonde Visu» (2011). Den store forskjellen ligger i at Bjellas faste våpendragere i bandet er blitt en betydelig større og integrert del av uttrykket. Ikke minst har samarbeidet med gitarist og produsent Geir Sundstøl utviklet seg til noe som går opp i en større enhet.

Stein Torleif har blitt helt konge på å omgi seg med de rette folka. Samarbeidet med sambygdingene, brødrene Haugen på den geniale «Hallingdal er ei øy» og Lars Lillo-Stenberg på «Representert», er begge fortreffelige eksempler. Førstnevnte er en låt du bare er nødt til å elske. Koringa til datter Bergljot Bjella bidrar også til at «Treng deg no» høres ut som en million dollar.

Bak den passende tittelen «Tilbake i det blå» er et stykke musikk og tekst så blues-jazzete som du kan få det. Låten er det sløyeste jeg har hørt i norsk musikk siden Dum Dum Boys’ «Slave». «Kompleksitet» får rulle avgårde som det lokomotivet den er.

Bjella er på mange måter blitt bare sterkere som tekstforfatter. Han debuterte da også som romanforfatter med romanen «Fiskehuset» i 2021. Den (trolig) sanne historien om onkelen er også en hel liten novelle i en låt. «Representert» har en deilig westcoast-feeling og nettopp den grooven definerer store deler av skiva, og er også til stede på den nydelige kjærlighetssangen «Takk».

/ e vil takke for at du kom / slik at e vart ein sånn /som våga og prøve meg fram /som klara å tru at e og kan

du spaserte inn / inn te meg og verden min /rydda plass på jord / gjorde kvelden stor / gjorde morgon djup / gjekk lenger ut / e veit at e bli te /i møte med deg

Vi bøyer oss i støvet enda en gang, Stein Torleif, og sier tusen takk.