Plateanmeldelse: Julia Jacklin – «The Gem» (album, 2026)

Australske Julia Jacklins stemme er så egenartet og vakker at Pål Angelskår har skrevet en sang om den («Julia Jacklin’s Voice» fra Minor Majoritys «The Universe Would Have To Adjust»). Jacklins milde og følsomme stemme er også hennes superkraft, en stemme som gir liv til historiene hun ønsker å formidle på The Gem». 

Fire år har gått siden vi omtalte det flotte albumet, «Pre Pleasure» (2022). Jacklin har i mellomtiden oppsøkt det spirituelle i enda større grad enn før. Det gjenspeiler seg i tekstene og i sangtitler som «God Sometimes», «If I Had The Hand Of God» og «Angel Vision». 

Men framfor alt viser det nye albumet hvilken bunnsolid låtskriver Jacklin er. Tematisk handler albumet om spenningsforholdet mellom frihet og forpliktelse. Jacklin er brilliant enten sangene framføres med kassegitaren, som den nydelige «Walk On Me», med pianoet som i «You Turned On The Tap», eller i mer bråkete varianter som den buldrende «God Sometimes» og «The Hardest Thing». Singelen «Get Away From Me (I Think I’ll Love You Soon)» er uansett platas flaggskip, med sitt lettbente, slentrende komp og smittende refreng. Strålende og uimotståelig!

Denne gangen har Jacklin valgt å produsere selv, riktignok i tospann med Melbourne-baserte Robert Muinos. Den gripende sistelåten framføres med den kvinnelige vokaltrioen The Maes: 

«oh I grew (oh she grew) / into a new shape (into a new shape) / something new, a foreign landscape / with no trees, not a drop of rain / would not believe things could grow from pain   / until they did, ledge by ledge / I saw a baby bird raise it’s head / I got through, yeah I’ll be fine / still I wish someone had been there at the time»

Det gleder oss stort at Jacklin ikke har latt seg forlede til å lage kommersiell pop, men heller blitt ved sin indiepop/folkrock-lest. Der er der Jacklin hører hjemme, og det er der hun beviser at hun er en av Oseanias aller beste låtskrivere og sangere. 

Foto: Promo