Plateanmeldelse: Lord Huron – «The Cosmic Selector Vol.1» (album, 2025)
Om du ikke har hørt om Ben Schneider fra Lansing, Michigan, er det helt innafor. Om du ikke har hørt om bandet han fronter, Lord Huron, er det heller ikke så underlig, selvom gjengen akkurat har sluppet sitt femte album, «The Cosmic Selector Vol.1». Om gjengens forrige album, «Long Lost», skrev Popklikk blant annet følgende:
«De nydelige arrangementene på ‘Long Lost’, der et lite hav av strykere ofte fyller ut lydbildet på eksemplarisk vis, skaper en atmosfærisk og drømmeaktig stemning som åpner opp døra til et vidunderlig musikalsk univers. En stemning der folk, country, pop, palmesus og spagetti-western, bytter på å spille hovedrollene.»
Men, om du er en av dem som har fulgt med i timen, har du muligens fått med deg at Lord Huron allerede i 2012 slapp det kritikerroste albumet «Lonesome Dreams», og at de tre år senere fulgte opp med «Strange Trails», der hitsingelen «The Night We Met» per i dag har over tre milliarder avspillinger på Spotify, en låt som er blitt hyppig brukt i både filmer og tv-serier.
«The Cosmic Selector Vol.1» er som forgjengeren et variert og melodiøst album der musikken er puttet inn i et gjennomarbeidet, cinematisk og atmosfærisk lydbilde. Nok en gang befinner de seg i et musikalsk univers hvor låtene beveger seg i et lett drømmeaktig og mystisk landskap der det er plass til både umiddelbare poplåter og mer saktegående sanger med folk-og country-vibber. Et lydbilde der kombinasjonen av piano, synth, «highstrung» kassegitar og steelgitar ofte dominerer lydbildet, selvom det også er plass til både trommevisping, banjo og munnspill. Måten gitarene trakteres på albumet igjennom, er både svært imponerende og virkningsfullt.
Ben Schneiders stødige og varme vokal krydrer låtene med det lille ekstra. Når han og Kazu Mikanu (Blonde Redhead), bytter på å synge på nydelige «It All Comes Back», snakker vi ståpels. Noe som også inntreffer på langt mer hardtslående, «Who Laughs Last», der skuespiller Kristen Stewart, omgitt av taktfaste trommer, tung bass og skummel synth, bidrar på snakkevokal kun avbrutt av Schneider svært iørefallende refreng. Vi snakker litt sånn David Lynch-vibber, folkens!
«After three hours at the wheel / I found myself beyond the borders of my experience / From there it was one alien world after another»
På platas tre mest iørefallende låter, «Bag Of Bones», «Nothing That I Need» (med deilig steelgitar) og «Watch Me Go», er man som lytter frelst før man rekker å tenke over det. At flere av låtene trenger litt tid før de slår ut i full blomst, er kun et kvalitetstegn. Noe åpningslåta «Looking Back», «Is There Anybody Out There» og «Digging Up The Past», er tre meget gode eksempler på.
Akkurat som forgjengeren,«Long Lost», er «The Cosmic Selector Vol.1» et svært variert album der Lord Huron lykkes med stort sett det meste. En erkjennelse som innebærer at jeg allerede er spent på hva bandet kommer til å dra opp av hatten på sitt neste album.
Foto: Promo
