Plateanmeldelse: Ryan Adams – «Self Portrait» (album, 2025)

Den godeste Ryan Adams produserer som kjent album på høygir. Ikke aner vi hva han går på, men det er jo intet mindre enn imponerende det han gjør. «Self Portrait» er album nummer to av året, og inneholder til alt overmål hele 24 låter(!). Det forrige albumet, «Another Wednesday», som kom ut i februar, var riktignok en live-innspilling, men i 2024 ga Adams ut så mange album at vi kom helt ut av tellinga. Popklikk rakk å anmelde det første av dem, «Star Sign» (2024), som altså var del én i en tetralogi (fire album).

Adams gir dessuten gjerne ut plate så tett på jul at knapt noen anmeldere får det med seg. Ingenting er tydeligvis hellig for Ryan Adams – og det må man jo bare respektere. 

På det doble «Self Portrait» går Ryan Adams åpenbart i seg selv, og leverer en imponerende samling med personlige og selvransakende tekster pakket inn i den delen av hans musikalske univers som han behersker best; folkrock/americana, som også er arven etter Whiskeytown (1994-1999), bandet hvor det hele startet og som mange savner.

Den første delen av plata er litt vanskelig å få tak på; den er litt eksperimentell på samme måte som norske Real Ones, men på siste halvdel tar det seg voldsomt opp. 

Låter som «Saturday Night Forever»,  fantastiske «Not Trash Anymore», «Too Old To Die Young», «I Am A Rollercoaster», retro-rockeren «Throw It Away», utrolig fine «Castles In The Sand» (som fint kunne vært en låt av The War On Drugs), «Look What You Did» og sistelåten «At Dawn», hører hjemme i toppsjiktet i katalogen til denne svært så virksomme låtskriveren.

Som en artighet har Adams også funnet plass til New Orders «Blue Monday» og to låter av R.E.M., «The One I Love» og «Shiny Happy People», som han selvfølgelig gjør på sin unike måte.

Ryan Adams er nærmest for en levende legende å regne, fortsatt bare 51 år gammel(!), og med denne produksjonsraten har vi mange gode plater i vente. 

Foto: Ryan Adams hjemmeside (promo)