På begynnelsen av et nytt år er det alltid noen album man, av forskjellige årsaker, aldri rakk å skrive noen velvalgte ord om før nyttårsrakettene fløy til værs. Album som, fordi de stadig vekk har dukket opp i horisonten, fortjener både heder og ære (som det så fint het i riktig gamle dager). Her kan du lese om et av dem:
Plateanmeldelse: Ronnie D’Addario – «Written By» (album, 2025)
The Lemon Twigs slapp sitt første album, «Do Hollywood» i 2016, og består av brødrene Brian og Michael D’Addario, sønner av Ronnie D’Addario, som stod bak de to nydelige softpop-platene, «Falling For Love» og «Take In The Show», i 1976. Siden den gangen har brødrene sluppet en rekke glimrende plater, alle anmeldt av Popklikk. Eldstebror Brian klinka sågar til med det glimrende soloalbumet «Till The Morning» i løpet av 2025
Helt mot slutten av året dukket pappa Ronnie opp med det usedvanlig gode album «Written By», som vi aldri rakk å anmelde før 2026 traff oss med solid kraft. «Written By» er faktisk så til de grader sjarmerende, iørefallende og musikalsk tilbakeskuende, at det definitivt kunne vært med da Popklikk kåret årets beste plater fra 2025. Et album bestående av to helt nye sanger og 11 nyinnspillinger av gamle travere.
Som seg hør og bør når familien D’Addario lager musikk, hentes det meste av inspirasjonen fra artister som The Beatles, The Beach Boys, The Raspberries og Todd Rundgren, for å nevne noen. Sistnevte bidrar sågar med vokal på et av platas mange sterke spor, «I See The Patterns», en Burt Bacharach-inspirert låt fylt til randen med tangenter og strykere. På nydelige «So That It Is» dukker Sean Lennon opp med en både varm og følelsesladet vokal. En låt som drives framover av trompet, cello, orgel, piano og el-gitar.
På den lett trippende og svale balladen «Love’s Won Me Over», synger Mac DeMarco med alt han har, noe som fungerer fint. Noe som også kan sies om «Don’t Wait For Yesterday», der Beach Boys-legenden Alan Jardines sønn, Matt, bidrar på vokal. Om du opplever at låta sender tankene i retning av The Beach Boys har du helt rett. Og når vi er inne på standguttene: På «Be Like Him» synger Brian Wilsons tidligere bandmedlem og støttespiller, Darian Sahanaja, låta rett til himmels. Vi snakker en herlig miks av The Beach Boys, The Rubinoos og Burt Bacharach (eller deromkring).
«Not To Day» er så beatlesk at det nesten blir for mye, men bare nesten. På platas muligens beste spor, «A Very Short Dream»; fylt med nydelige harmonier og stryker, synger brødrene D’ Addario både vakkert og innsmigrende mens pappa fyller på litt harmonier her og der.
Plata er produsert av The Lemon Twigs, altså Brian og Michael, som også bidrar med enormt mye både når det gjelder vokalarbeid og traktering av en mengde instrumenter. Om noen hadde fortalt meg at «Written By» var et The Lemon Twigs-album, hadde jeg kjøpt det umiddelbart. Sagt med andre ord: pappa Ronnie (som har skrevet alle låtene) har fått usedvanlig godt hjelp av sine svært talentfulle sønner, og sånn sett er «Written By» et særdeles vellykket famileprosjekt i musikkens tjeneste.
