Plateanmeldelse: Unnveig Aas – «Amused By A Muse / Salt Water Blues» (album, 2026)

Unnveig Aas slipper andre halvdel av albumet «Amused By A Muse / Salt Water Blues». Vi anmeldte fjorårets EP og ble imponert av Aas’ naturlige dramaturgi og patos og hennes tilnærming til et mer komplett elektrisk americana-uttrykk, med et lydbilde preget av synth og el-gitar. Vi skal ikke gjengi hele anmeldelsen her, men du kan trygt si at vi var begeistret. 

Del to har fått navnet «Salt Water Blues» og er i likhet med den første EP’en blitt til i samarbeid med produsent Øyvind Røsrud. Låtene på plate 2 er mer nede, mer akustiske, men likevel upolerte og en naturlig del av albumet som helhet. Åpningslåten «Salt Water Blues» er en mektig Springsteen/The War On Drugs-aktig sak. Den nydelige singelen «Fool’s Gold» høres om mulig enda sterkere ut i albumsammenheng. 

«Easy» starter som en ballade, men byr på et overraskende opptempo-parti mot slutten. Den episke americana-låten «Undying Love» runder av plata. Tittellåten blir stående som andre dels høydepunkt, men du verden for en plate «Amused By A Muse / Salt Water Blues» er blitt totalt sett.

I tillegg til Røsrud bidrar Øystein Aarnes Vik på trommer, Roger Græsberg på akustisk gitar (han spilte også på albumet «Young Heart i 2019) og Krister Skadsdammen på pedal steel.

Aas viser igjen at hun behersker kunsten å lage utrolig sterke låter med klassisk oppbygging, og med referanser til storheter som Joni Mitchell, Emmylou Harris eller Maria Taylor. 

Det er vanskelig å sette fingeren på hva det er som gjør at denne plata skiller seg ut i mengden av nordicana-utgivelser, men det er noe med skjørheten og det florlette i de vakre arrangementene, som også finnes i stemmen til Unnveig, som er prikken over i-en.