Plateanmeldelse: True Lies – «1st impression #2» (album, 2026)
Bandet True Lies fra Malmö, som debuterte allerede i 1988, ga i 2023 ut «New World Blues». Et steintøft, energisk og melodisterkt album som leker seg i det samme musikalske landskapet som klassiske rockband og artister som The Rollings Stones, The Replacements, The Saints og Warren Zevon, for å nevne noen. Og nå er de her igjen med nok en knallert av et album, «1st impression #2», som er minst like bra som den glimrende forgjengeren.
True Lies, som synger på engelsk, består per nå av Erik Fagerberg (bass), Johan Eklund (trommer), Per Olin (sang), Anders Ragnarsson (gitar og sang), Lars Paulström (gitar og sang), Niklas Paulström (keyboards) og Antti Vuorenniemi Pelaez (perkusjon og produksjon). Foruten Cicci Landén og Elin Ruth Sigvardsson, som begge bidrar med herlige vokalinnslag, dukker det også opp både blåsere, trekkspill og gospelkor. Resultatet er et friskt, variert og tidvis hardtslående lydbilde som jager låtene fremover på ypperlig vis.
Noe åpningslåta «Goddess» er et av svært mange gode eksempler på. En låt fylt med så mye elektrisk trøkk, deilige koringer og blåsere at resultatet høres ut som en eksepsjonelt god miks av Southside Johnny og The Rainmakers. Rett og slett en jæskla bra og veldig tøff åpning, som dundrer inn i påfølgende «Wildwoods» der vokalen til Per Olin minner så mye om den gamle Popklikk-helten Warren Zevon, at det nesten er nifst. Men, du verden så fett det låter! At teksten handler om både Willie DeVille og den tyske rockelegenden Herman Brood, bare understreker at gjengen fra Malmø har sunne musikkvaner (les: særdeles god musikksmak).
Tredje låt ut, «Senses», er så melodiøs og lett å like jeg har gått og nynnet på den i flere dager. En herlig gitar-solo, et sprettent piano/keyboard og herlig koring gjør susen og vel så det. Den åpne og luftige produksjonen tilfører låta en fin blanding av spenst og melodiøsitet.
Etter å ha gjennomført et musikalsk hattrick av beste sort, bare fortsetter bandet å pøse på med en haug meg knallsterke og rocka låter der gode melodier og musikalsk trøkk er hovedingrediensene. Noe som gjør det vanskelig å plukke ut favoritter, for her må det ofte målfoto til for å velge ut hvem som passerer målstreken først. Men, om jeg må velge, er muligens «Latest News» (herlig blåserrekke), «Passchendale» (knallsterk melodi), «Out Of Order» (tenk Peter Perrett), «Edith» (tenk Chris Bailey) og den nydelige avslutningslåta «Voices», noen bittesmå hestehoder foran resten av feltet.
Med «1st impression #2» viser True Lies at rocken lever i beste velgående. Vi snakker fremragende låter, trøkk, rock’n’roll og særdeles god stemning, levert av et band som trolig aldri har vært bedre. Det er med andre ord ikke bare Zlatan som ruler i Malmø City, Sweden. Og sist, men ikke mist – noen løgner er faktisk sanne. Tro det eller ei.
Foto: Promo
