Plateanmeldelse: Krissy Mary – «Horror Vacui» (album, 2026)
Endelig tid for en omtale av «Horror Vacui», den fortsatt ganske ferske skiva som Krissy Mary, eller Kristine Marie Aasvang om du vil, kom med tidligere i vår. Vi snakker tredje soloalbum i rekken fra Krissy Mary. Aasvang er også kjent som medlem av folkrock-bandet The Secret Sound Of Dreamwalkers, som ga ut den selvtitulerte plata «The Secret Sound of Dreamwalkers» i 2017 og «Whirlwind» (2019).
Krissy Mary debuterte som soloartist i 2022 med albumet «Feme Sole», også det et solid album. Det forrige albumet, «Virago», ble behørig omtalt her i redaksjonen. Mens «Virago» var godt fundamentert i den amerikanske musikktradisjonen, inspirert av artister som Joni Mitchell, henter «Horror Vacui» inspirasjon fra noe annet, noe mer sakralt og definitivt mørkere. Hvis vi først skal trekke paralleller er Susanne Sundfør et navn som ubønnhørlig dukker opp.
På «Virago» hadde Aasvang drahjelp av et kobbel med dyktige musikere. På det nye albumet er det kun Krissy Mary selv og hennes el-gitar som er kreditert. Det er et dristig produksjonsvalg, men Aasvang får bevist at hun er dyktig på instrumentet sitt. Produsent på skiva er Stian Westerhus (jazzmusiker kjent for sin spesielle stil).
Første sang ut er sterke «The Fire» hvor Aasvang kun spiller på autoharpe, eller tilsvarende strengeinstrument. Da er det langt mer fart i «Johnny Silver», som minner om noe Mike Oldfield kunne kommet opp med (med Maggie Reilly på vokal). Her løftes refrenget med korstemmer, og man hører liksom for seg hvordan låten ville hørtes ut med fullt band. «Sing Me Back In» er et annet høydepunkt på skiva, sakralt og mystisk i alle sine klanger og fasetter. Det må antas at den er et slags nøkkelspor på albumet, en veiviser for hvordan Krissy Mary ønsket at denne plata skulle bli. Litt over halvveis ut i albumet synes jeg at det bikker litt over i det dystre, men det kommer seg igjen med den fine «Picturesight Loneliness».
«Horror vacui» er latin for «frykt for tomrom/vakuum» og beskriver en tilstand eller et behov for å fylle alle flater med detaljer, kjent fra kunsten og filosofien. Begrepet stammer fra Aristoteles, som mente at naturen avskyr tomrom. Uttrykket brukes også om menneskelig angst for stillhet eller tomhet. En bedre tittel for dette albumet er det vanskelig å se for seg.
Foto: Promo
