Plateanmeldelse: Lola Kirke – «Trailblazer» (album, 2025)
For cirka en uke siden dukket artisten Lola Kirke opp på min musikalske horisont. Helt ut av det blå, spratt hun opp fra intet med den svært fengende countrypop-låta «Easy For You». Og da måtte jeg selvfølgelig sjekke ut om Kirke hadde mer å by på.
Og du verden så mye den dama har fått til i løpet av sine 34 år her på Moder Jord, både som skuespiller og artist. Men ikke nok med det – tidligere i år debuterte hun også som forfatter med den kritikerroste boka, med den litt yppale tittelen, «Wild West Village: Not a Memoir—Unless I Win an Oscar, Die Tragically, or Score a Country #1».
Om Kirkes interesse for musikk skyldes at faren hennes, Simon Kirke, var trommis og medgrunnlegger av både Bad Company og Free, vites ikke, men det som er helt sikkert er at hun har gitt ut musikk siden 2016.
At Kirke ble født i London, flyttet til New York som femåring og nå bor i Nashville, skinner på sett og vis også gjennom i musikken hennes, der store doser country og en litt mindre dose rock er vevd sammen på fint vis. På «Trailblazer», produsert av Daniel Tashian (Kacey Musgraves), vil nok enkelte også hevde at Kirke beveger seg over i det mange vil definere som indie-musikk. Selv uttaler Kirke blant annet følgende om plata:
«Daniel [Tashian] and I wrote Bury Me in New York City, where I sing about the city the way a lot of country songs sing about one street towns–I’d worry it wasn’t country enough. But Daniel had the vision. He said, ‘This album is gonna be a little bit country, and a little bit rock n roll–Like you!’»
Personlig synes jeg Kirke har mange likhetstrekk med artister som Lilly Hiatt, Kacey Musgraves, Jenny Lewis, Waxahatchee og Taylor Swift. Vi snakker med andre ord om melodiøs og iørefallende musikk med plass til både spretne uptempo-låter («Easy On You», «Marlboro Lights & Madonna», «2 Damn Sexy», «Raised By Wolves») og smellvakre ballader («241s», «Hungover Thinkin’», «Bury Me In NYC»).
Som seg hør og bør når man beveger seg innenfor countrysjangeren, er tekstene både smarte og til ettertanke, og omhandler alt fra kjærlighetssorg, fylleangst, selvfølelse, avhengighet og lykkerus. Noe «Zeppelin III» og «Marlboro Lights & Madonna» er førsteklasses eksempler på. Førstnevnte er en nydelig låt om Kirkes forhold til sin far, som i all sin sårhet også renner over av kjærlighet, mens sistnevte er en kjærlighetserklæring til moren, fremført med en stor dose glimt i øyet.
Fordi lydbildet er sånn akkurat passe proft og strømlinjeformet, tilfører det musikken både litt ekstra energi og popsensibilitet. Og selvomKirke som newyorker mangler den lille countryknekken, kler stemmen hennes lydbildet så godt som perfekt. Et lydbilde fylt med både akustiske gitarer, el-gitarer, tight tromming, steelgitarer, banjo, mandolin, piano, synth og Mellotron.
«Trailblazer» består av 10 låter med så mange kvaliteter at alle fortjener å bli hørt opptil flere ganger. Om du begynner med tittellåta, «Easy For You», «241s», «Marlboro Lights & Madonna», «2 Damn Sexy» og «Zeppelin III», kan jeg nesten garantere deg at du ender opp med med å omfavner hele plate med begge ørene.
