Plateanmeldelse: The Tubs – «Cotton Crown» (album, 2025)
At det walisiske The Tubs’ debutalbum «Dead Meat», skulle stikke av med prisen «Årets beste utenlandske album» da Popklikk-redaksjonen oppsummerte musikkåret 2022, var nok en smule overraskende for enkelte i redaksjonen. Og ganske sikkert også noen av våre lesere. For meg var det en selvfølge, jeg hadde nemlig plata øverst på min liste.
Og nå er de her igjen, og selvfølgelig følger de opp debutskiva med nok en knallert av et album. Ja, jeg tror jaggu meg at «Cotton Crown» er hakket bedre enn «Dead Meat». Vi snakker med andre ord om to fantastiske album i løpet av to år fra et band selv de færreste norske musikkelskere kan navnet på. The Tubs så dagens lys i 2019 da Owen Williams og George Nicholls, med fortid i det herlige bandet Joanna Gruesome, fant tonen, et samarbeid som så langt har resulterte i en EP og to knallsterke album.
Som på «Dead Meat» høres fremdeles The Tubs ut som en fantastisk, og svært energisk og skranglete, miks av artister som Richard Thompson, The Smiths, Television, Twerps, The Go-Betweens, Hüsker Dü og Cleaners From Venus. Og da spesielt de to førstnevnte, for rett som det er høres det nesten ut som om Richard Thompson og Johnny Marr er medlemmer av bandet. Resultatet er et musikalsk uttrykk der indierock postpunk, britisk folkrock, skranglerock og jangle/powerpop virrer fram og tilbake i et ekstremt sjarmerende og litt vimsete lydbilde.
Det er ingen tvil om at Owen ‘O’ Williams’ prestasjoner som vokalist; stemmen hans er skremmende lik en ung utgave av Richard Thomson, og hans dystre, men også morsomme tekster, skal ha mye av æren for bandets særpreg. Når det er sagt; George Nicholls gnistrende gitararbeid, der det jangles og grooves over en lav sko krydret med et lite lass med deilige hooks, og heftige, tighte og vitale bidrag fra trommis Taylor Stewart og bassist Max Warren, tilfører musikken minst tre ekstra prikker over i’en. Og sist, men ikke minst, Lan McCardle (Joanna Gruesome, Ex-Vöid) bidrar på deilig vis med harmonier/koring på flere låter. For en gjeng!
Å rangere eller plukke ut favorittlåter er en unødvendig øvelse, for på «Cotton Crown» fungerer så godt som alt. Platas ni låter er fylt til randen av gode melodier, herlige hooks og enorme mengder spilleglede, energi og trøkk. Noe lett pop’ete «Narcissist» og punkete «Chain Reaction», er to fantastiske eksempler på. The Tubs bruker 29 minutter på å slå knock out på stort sett alt som kan krype og gå av artister i dagens musikalske univers. Vi snakker med andre ord terningkast full pott, og en garantert plass svært langt opp på undertegnedes liste når årets beste musikk skal kåres i det 2025 ebber ut.
