Plateanmeldelse: Joyce Manor – «I Used To Go To This Bar» (album, 2026)
«I Used To Go To This Bar» er California-bandet Joyce Manors sjuende album. Et band bestående av Barry Johnson (gitar, vokalist), Chase Knobbe (gitar) og Matt Ebert (bass). De to førstnevnte grunnla bandet i 2008 på en reise til Disneyland, og ett år senere ble Knobbe hanka inn.
Bandets første og selvtitulerte album ble sluppet i 2011, og innholdt fullstendig uimotståelige «Constant Headache», en punka poplåt som tidvis kan minne ganske mye om Human Leagues synthdrevne monsterhit «Don’t You Want Me Baby». «Constant Headache» har passert 64 millioner avspillinger på Spotify, og er Joyce Manors desidert mest populære sang så langt i karrieren.
«I Used To Go To This Bar» er et aldri så lite fyrverkeri av et album bestående av ni låter som fyker av gårde i rekordfart. Når avslutningslåta «Grey Guitar» takker for seg har det kun gått 19 minutter. Noe som er helt greit, for i løpet av den korte tida har den energiske trioen gitt absolutt alt og litt til. Vi snakker komprimert pop-punk av beste sort fremført av en gjeng med maur i rumpa. Det er ingen tvil om at Brett Gurewitz (gitarist i Bad Religion) har trykket på alle de rette knappene både som motivator og produsent. Hans innspill om at låtene trengte mer fart i skøytene, var en aldri så liten genistrek.
Albumets lengste låt, «All My Friends Are Depressed», gir seg ikke før etter 2 minutter og 42 sekunder, noe som er et hav av tid i denne sammenhengen. Men, det er helt greit, for makan til låt skal man lete lenge etter. Vi snakker deilig popmusikk pakket inn i et punka lydbilde med The Smiths luskende rundt i kulissene.
At Joyce Manors musikk ofte beskrives som pop-punk er både lett å forstå og helt på sin plass. For er det noe bandet virkelig behersker så er det å putte tøffe riff og fengende melodier inn i et tidvis frenetisk lydbilde der el-gitar, trommer, bass og koringer dominerer. Liker du band som Weezer, The Cars, Rancid, Green Day og AFI, er dette (nesten) garantert noe for deg.
Flere av tekstene på «I Used To Go To This Bar» oppleves som både nostalgiske og ettertenksomme. Om tittellåta har for eksempel gitarist Knobbe uttalt følgende til Popmatters: «That one set the tone for the album. The lyrics are my favorite, too. I’m always happy when we can pull off a sad, fast pop punk song».
Foruten «All My Friends Are Depressed», treffer låter som «I Know Where Mark Chen Lives», «Well, Whatever It Was», «Well, Don’t It Seem Like You’ve Been Here Before» og «Grey Guitar», særdeles godt. Selv om formelen og utførelsen ofte er ganske lik, klarer alle de ni låtene både å skille seg fra hverandre og skape en dynamisk helhet. Og sånn sett holder det egentlig bare å trykke på play og la meloditeften, overskuddet og energien som spruter ut av musikken sende deg rett til himmels i rakettfart.
Foto: Epitaph Records (promo)
