Plateanmeldelse: Wolf Alice – «The Clearing» (album, 2025)

London-bandet Wolf Alice har tatt seg god tid med oppfølgeren til det fantastiske «Blue Weekend» (2021), som inkluderte moderne klassikere som «The Last Man On The Earth», «Delicious Things» og «Safe From Heartbreak (if you never fall in live)». 

Det kan være mange gode grunner til å ta seg tid med prosessen, men et tilbakevendende dilemma er at de musikalske trendene i mellomtiden har tatt en ny retning og bandet må jobbe med å henge med.

Wolf Alice har i den anledning byttet produsent og jobber i denne omgang med amerikanske, Grammy-vinnende Greg Kurstin. Det er både pluss og minus knyttet til dette samarbeidet. 

Et opplagt minus er at Kurstin har påført Wolf Alice et visst tilsnitt av Disney-sound gjennom voldsom bruk av klanger og korarrangement, men for all del, det låter jo oppdatert og moderne, om enn overprodusert.

Vokalist Ellie Rowsell er fortsatt den fødte popstjerne, en britisk Madonna eller en Gwen Stefani. Trommis Joel Amey får også slippe mer til på vokal enn vi er vant til. Wolf Alice er fortsatt best når de driver med sin grandiose widescreen-pop. De ambisiøse arrangementene kan til tider sende tankene langt i retning Queen – for så vidt i god britisk ånd, bare ikke for alle.

De beste sporene er likevel ikke til å komme forbi. Den grandiose og tøffe «Blue, Baby Blue» har partier som minner mest av alt om The Cardigans. Den flotte folkrockeren «Passenger Seat» har et godt driv, mens den moderne feministiske «Sofa» er en potensiell klassiker, og kanskje albumets beste låt. 

Noen vil si at Wolf Alice har gitt ut årets popalbum, men det fordrer at du liker denne typen produksjon.

Foto: Platecovre