Plateanmeldelse: Julie Byrne – «The Greater Wings» (album, 2023)
Den amerikanske singer-songwriteren Julie Byrne er ute med sitt tredje album, «The Greater Wings». Byrne, som opprinnelig er fra Buffalo, New York, ga ut «Rooms with Walls and Windows» i 2014 og «Not Even Happiness» I 2017. Det har med andre ord gått ganske lang tid siden forrige utgivelse, og prosessen frem til ferdigstillelsen av «The Greater Wings» har langt fra vært en dans på roser. Underveis mistet Byrne sin venn, produsent og samarbeidspartner Eric Littmann (han ble bare 31), og det er umulig å høre på skiva utenom å ha denne i bakhodet.
På smellvakre «The Greater Wings», tar Byrne i bruk harpe, synth og piano som krydder til hennes fingerspill på gitaren og luftige stemme. Tittellåt og åpningsspor må ses på som en hyllest til Littmann. Slikt blir det sterk lyrikk av:
/ I drank the air to be nearer to you / Voices widen through the room /
Distant galaxies move / I’m not here for nothing / Music in the walls /
You were in the moment / With your life across the chord /
Melankolien når nye høyder med atmosfæriske og nydelige «Moonless». Neste høydepunkt er «Lightning Comes Up From The Ground» hvor det også spilles med bue på gitaren slik at uttrykket nærmer seg Sigur Rós. «Hope’s Return» har, som tittelen antyder, litt mer tempo og et anstrøk av shoegazer over seg, uten at det tar helt av, for å si det mildt.
Sistelåten, «Death Is The Diamond» er en pianotung sørgetone. Oppløftende er det ikke, men inderlig sårt og vakkert, og nettopp dét oppsummerer vel albumet ganske bra.
Plateanmeldelse: Little Dragon – «Slugs of Love» (album, 2023)
Little Dragon er en svensk elektronikagruppe som består av svensk-japanske Yukimi Nagano(vokal), Erik Bodin (trommer), Fredrik Källgren Wallin (bass) og Håkan Wirenstrand (keyboards). De ga ut sin første single helt tilbake i 2006 og har holdt det gående så lenge at de til og med har gitt ut best-of-album. Gruppen har også samarbeidet med Gorillaz på albumet «Plastic Beach» i 2010.
På «Slugs of Love» mikser de nyere soulpop, 80-tallspop og elektronika på en særdeles vellykket måte. Nagano høres ut som om hun eier både ensemblet og verden utenfor. Little Dragon er helt klart et band med et særegent uttrykk og ambisjoner. Bare hør på det catchy plystretemaet på «Amöban», eller det friske og urbane uttrykket i «Frisco», en låt som like gjerne kunne vært spilt inn av Beyoncé.
På tittelsporet blir det litt eksperimentelt og crazy blir det på tittelsporet. «Disco Dangerous» er fengende så det holder, mens «Lily’s Call» er iskald nordisk elektronika av beste sort, i samme gate som Röyksopp. Noen av de rene elektronika-sporene blir enten litt likegyldige eller masete, men «Kenneth» er bygd over en herlig funky basslinje.
Rosinen i pølsa er likevel den strålende, John Grant-inspirerte «Glow», med Damon Albarn på gjestevokal. Samarbeidet fra 2010 har fått en forlengelse. Alt Albarn tar i for tiden blir til gull! Versene fremføres også på forbilledlig vis av frontdame Nagano.
Den samme Nagano leverer også en utrolig følsom og fin vokal på avsluttningslåta «Easy Falling». Her lykkes Little Dragon med en perfekt symbiose mellom det akustiske (gitaren) og det elektroniske.
