Tretten år etter at fetter-duoen Sondre Lerche og Lars Vaular ga ut den svært sjarmerende og platinum-selgende låta «Øynene lukket», kliner de til med sitt andre samarbeidsprosjekt, låta «Ler meg ihjel». En søt, undrende og melodiøs låt som suser av gårde på behagelig og sofistikert vis. En låt der Lerche og Vaular møtes et eller annet sted i krysningspunktet mellom rap og Prefab Sprout-lignende pop.
En begivenhet som egentlig kun handlet om en levering av en gitar (lang historie), endte for Popklikks utsendte med både gitar og intervju med fetter-duoen fra Bergen. Vi snakker vinn-vinn og et intervju om den nye låta dere neppe finner andre steder. Et intervju som begynte på følgende vis:
– Hvordan er stemningen dere imellom, er den dårlig eller ler dere dere ihjel?
– Vi ler oss ihjel, svarte guttene unisont på det lett idiotiske spørsmålet, med tanke på at begge hadde smilt fra øre til øre siden vi møttes sånn cirka sju minutter tidligere. En tid vi hadde brukt til å snakke litt om Lars’ favorittlag Leeds United. Noen lett forvirrende minutter der Sondre lurte på om Leeds-legenden Billy Bremner var en fotballspiller for deretter å lete fram opptaks-appen til Popklikks utsendte (heretter Espen) på et blunk.
– Hvorfor ler dere dere ihjel? fortsatte Espen omringet av to bergenske fettere som allerede fremstod som to skravlebøtter i verdensklassen. Så da var vi tre.
– Fordi det er så utrolig kjekt å drive med musikk sammen, svarte Lars. Sondre rakk akkurat å henge seg på på «sammen». Så jo da, de er definitivt enige om at de ler seg ihjel.
Fordi fetter-duoen hadde så mye på hjertet og var så ivrige at de rett som det var bokstavelig talt nesten lo seg ihjel, har denne skribenten, altså Espen, valgt å gjengi intervjuet på enklest mulig måte. Lydopptaket var faktisk så svett og slitent av all ståheien at det umiddelbart måtte ta seg en dusj da det kom hjem. Sagt med andre ord: skravla gikk i ett kjør samtidig som det ble plass til store doser med både latter og fliring (hovedsakelig på bergensk) gjennom ordflommen. (For å kunne følge med i intervjuets temaer er teksten til «Ler meg ihjel» lagt til nederst i intervjuet. Og den trengs, for å si det forsiktig). Å lytte på låta mens du leser er også både fint og nyttig.
Hva var så beveggrunnen for å lage en ny låt akkurat nå, undret Espen mens både Lars og Sondre var opptatt av speilet som av mystiske årsaker var integrert i den behagelige sofaen de satt i. Et speil som muligens også gjenspeiles i teksten. Eller noe sånt. Når dette leses er det viktig å understrekes at samtalen stort sett gikk i ett (…), og at brorparten av ordene uttales med bergensdialekt.
Sondre: Å være duo …
Lars: Å forene folket …
Sondre: Potensialet for å samle folket rundt en sang er jo veldig uimotståelig. Og samtidig er det vanskeligere enn noen gang. For vi lever i en splittet verden, en splittet kultur. Tenk om folket kunne blitt forenet i denne sangen …
Lars: Ja, la oss forene fetter-krefter …
Fetter-krefter for folket, der altså, i en verden som skrangler av gårde. Etter å ha hørt låten sånn cirka sju ganger før intervjuet, var Espen svært nysgjerrig på hvordan teksten til ble unnfanget.
Sondre: Her er det litt sammenbinding …
Lars: Andre verset er sammenbinding. Der er det back to back. Du må høre bedre etter. Hører du ikke Sondre Lerche på andre verset? …
Espen: Joda, jeg hører ham langt bak der …
Lars: Ja, han kommer jo med sin kanskje mest forføreriske stemmebruk i karrieren …
Sondre: Min bror spurte: «Er det du som visker på vers to?» …
Lars: Selv Sondres egne brødre blir overrasket over denne sangen her …
Sondre: Det er altså min første back to back, men back to back er jo noe som er vanlig når rappere samarbeider med for eksempel en sanger …
Espen: Nå må jeg spørre; hva er back to back, jeg aner ikke hva det er … (uttales bææk to bææk på bergensk).
Lars: Det er jo bare at to stykker forløser hverandre. To takter meg, to takter Sondre, to takter meg, to takter Sondre gjennom et helt vers. Som for eksempel Vågard og Store P på min sang «Når eg kommer hem». De er norgeshistoriens beste back to back-rappere. I amerikansk målestokk har du for eksempel Styles P og Jadakiss som er legendariske back to back-rappere. Det er veldig sjelden at du får en back to back i moderne tid, for de er jo ikke i studio samtidig, ikke sant …
Espen: Men dere var i studio samtidig? …
Sondre: Vi begynte låten i studio sammen, men back to back …
Lars: … ønsket kom fra meg …
Sondre: Ja, og det var jo fordi det ikke bare skulle bli sånn at Lars rapper vers og jeg rapper singerhooks, at vi kunne ha mer innblanding, og da ble jeg introdusert til back to back …
Lars: Og da setter han premisset på hva jeg skal si i verset, så han sier …
Sondre: …«Ok ok har du noe ull». Jeg tenkte at nå slenger jeg ut noe og så ser jeg om det er det Lars håpet på, og så svarer han «Det kan du trenge på vei til Antarktis». Jeg ble jo stolt indirekte, for jeg følte at jeg hadde satt i gang den tankerekken Lars fullfører. Jeg har jo bare sagt «noe ull»; et veldig lite bidrag, som setter i gang denne dominoeffekten som ender med «Eg legger meg på marken som Olav Tryggvason» …
Espen: Ja, Olav Tryggvason, det stusset jeg veldig på, hvordan i all verden kom han inn i bildet? …
Lars: Sondre sier jo «Å nei å nei skyggen min e full», og da tenker jeg … eh, ok … solformørkelse, slaget ved Stiklestad. For da Olav døde var det en solformørkelse som var et tegn på at han var den hellige. «Skyggen min er full» er jo morsomt i seg selv, men så prøver jeg å bygge videre på det og min assosiasjon er en solformørkelse, og hvilken annen solformørkelse er det å snakke om i norsk i historie enn slaget ved Stiklestad og hvordan landet ble kristnet?
Espen: Wow, det får man si; Er det noe du er spesielt interessert i, eller? …
Lars: Dette er bare sånne ting jeg har plukket opp på veien, jeg er en sucker for facts. Men akkurat disse tingene er det min storebror og min far som tar opp, som for eksempel han trellen Kark …
Espen: Jeg må hjem for å gjøre research på dette her, dere har forlenget utskrivingen av intervjuet med minst tre kvarter med all denne informasjonen …
Lars: Du trenger ikke researche noe som helst, du kan ta mitt ord på dette …
Sondre: Og når vi snakker om kristningen av Norge så gir jo det gjenklang i linjen «Ka e gale med nestekjærlighet?» …
Lars: … Jaaah …
Sondre: … som er en høyst aktuell problemstilling for det største kristne partiet i Norge og den valgkampen vi nettopp har hatt …
Lars: … Ja, det er veldig bra …
Espen: Er det lov å si at det er en liten brodd, at dere stikker litt mot KrF? …
Sondre: Ja, definitivt …
Lars: … Ingen roser uten torner … «Ka e gale med nestekjærlighet?» er også en referanse til Nick Lowes …
Espen:…«(What’s So Funny ‘Bout) Peace Love and Understanding»? (her skal det innrømmes at Espen er farlig nær ved å falle av stolen i vill begeistring) …
Lars: JAH …
Sondre: Da er du på hjemmebane (her titter Sondre bort på Espen). Ja, men kanskje alt kommer tilbake til Nick Lowe. What’s So Funny ‘Bout nestekjærlighet …
Her blir det utveksling av diverse Nick Lowe-opplevelser, den ene bedre enn den andre. Men intervjuet må videre.
Espen: I teksten til «Ler meg ihjel» dukker det også opp bilder som å lene seg utover kanten, å fly og å se seg selv i speilet. Hva handler det om? …
Sondre: Det ser jeg mer på som en filosofisk lek … du lener deg inn i forestillingen om hvem du er, hvem du kan være eller blitt. Der er det plass til mye. Og så … dette med å lære å fly er jo bare livet. Jeg tenkte litt på den forrige låten vår, der Lars har det partiet om å kjøre på sykkel med null hender på rattet, som ble til tittelen «Øynene lukket». Det er et sånt nydelig visuelt bilde og da tenkte jeg at du flyr med øynene igjen, kanskje du sitter på den samme sykkelen som på øynene lukket, men nå bare løfter du hendene opp og så lærer du å fly og ser hvor langt det kan bære …
Lars: Men vet du hva jeg har tenkt på de siste tretten årene? Hvilken sykkel er det som har ratt, de har jo styre? Det er jo helt crazy, det er tydelig at øynene var helt lukket …
Sondre: … Er det i hele tatt en sykkel? …
Espen: Er det noen som noen gang har reagert på det? …
Lars: Aldri noen som har sagt noe om det …
Sondre: Vi kan komme med den disclaimeren nå i Popklikk. Vi ser at det er et forvirrende bilde, men kanskje det var det det akkurat skulle være. Og vi må jo bare stå for det. To hender på rattet er jo rytmisk uimotståelig …
Lars: … Det er mye bedre enn styret … En annen referanse er «Ok ok nå e vi på en rull ner skråningen i en tønne av gull». Det er om boken til Håkon Hoffart som er sammen med Vilde Tuv – vår tids June Carter …
Espen: Oi, oi, oi …
Lars: Hun er den beste. Vi spilte sammen i helgen og da følte jeg meg som Johnny Cash. Hun pleier å spille trubadurkonserter hvor hun bare spiller coverlåter. Hun har covret låten min «Runaway deathcar» og den er jævlig vanskelig å gjøre med mye rytmisk rapping og masse ord, men hun kan den helt utenat og spiller den på gitar …
Sondre: Så hun spiller den som en countrysang? Wow! Og hun er gift med? …
Lars: Håkon Hoffart som har skrevet romanen «Ruller nedover skråningen i en tønne av gull» …
Espen: Er det noen sammenheng mellom de to låtene, «Øynene lukket» ble jo en slags hit»?
Sondre: En sakte hit, jeg føler at den lever godt. Den sangen har jo blitt et slags møtepunkt for oss, når det passer seg sånn kan vi gjøre den sammen på for eksempel en konsert. Og det gjør jo at man tenker at det hadde vært gøy å ha en låt til i repertoaret. At vi trenger en låt som er litt motsatsen til den andre – en litt bløt og teit låt på en måte …
Lars: Jeg tror det nye vi gjør er at vi tør å lage en sang som er litt morsom …
Sondre: … Jaa, jaa …
Lars: Du får liksom en lisens til å gjøre litt andre ting enn om du hadde gjort ting alene, jeg tror det er den største greia for å gjøre ting sammen …
Sondre: Man blir jo inspirert på en annen måte, bare det å tappe inn i det tekstuniverset for eksempel.
Lars: Jeg får se litt av publikummet ditt og du av mitt …
Sondre: Men vi må jo spille den live. Vi skal spille den i morgen på Mike’s Corner i Bjørvika. Vi spiller de to sangene vi har. Hele katalogen vår …
Sondre: Det som er litt gøy med dette her, er at Lars og jeg har gjort så mange seriøse prosjekter som nærmest får en slags høytidelighet over seg. Og det er noe som er så befriende med samarbeidet vårt, særlig det at vi kan gjøre noe som er litt bløtt og morsomt.
Lars: Jeg tror at jeg trenger deg til å minne på at jeg lagde «Solbriller på». Og jeg føler nå at du kanskje så i studio at her har du anledningen til å …
Sondre: … ja, haha …
Lars: … og jeg hadde begravd ham for lenge siden, jeg … han er jo konge …
Espen: Så solbrillemannen er med her? …
Lars: Nei, men nysgjerrigheten til å gjøre noe annet og at det er lettere å gjøre de tingene sammen med noen andre …
Sondre: Ja, jeg husker at vi tenkte at vi i refrengene skulle finne en eller annen bit av en framdrift som gjorde at du …
Lars: At det ikke skulle bli så seigt …
Sondre: Ja, at du skulle strutte litt, liksom (knipsing med fingrene) …
Lars: Ja, og bare legge stemmen litt høyere, og prøve å finne nyansene i stemmen … det var digg …
Espen: Dette er vel litt sånn rap møter pop, ikke sant? …
Lars: Det er hele indieverden …
Sondre: Ja …
Lars: Det er jo litt Wham, også …«Last Christmas» …
Sondre: Det er sant, det …
Espen: Det er en julesang også, dette altså? …
Sondre: Ja, kanskje det er det …
Lars: Jeg mener helt seriøst at det er en julesang, jeg har tenkt så mye på det. En julesang to måneder før jul. Kvelden to måneder før kvelden …
Sondre: Ja, det er noe der altså, men det er jo en blanding av jævlig mye. Jeg er fornøyd med at den møter deg der du er på en måte. Den har rom for undring og tolkning, men den er også veldig direkte. Bare åpningslinjen «Eg lener meg inn i det» …
Espen: Kranglet dere mye om hvem sitt navn som skulle stå øverst da dere lagde coveret? Sondre har jo fått æren av å stå øverst.
Lars: Jeg er helt annerledes, om jeg skriver familiejulekort skriver jeg alle de andres navn først og mitt til slutt.
Espen: Sånn er det ikke på film, vet du …
Lars: Nei, men sånn er det ikke med meg; jeg lever i min egen lille verden. Jeg ser på coveret og tenker at der er det jeg som er den høflige …
Sondre: Det er sant det, du skal alltid ta ditt eget navn til slutt …
Lars: Jeg ser på det som det er jeg som er avsender …
Espen: Aj, aj, aj, hva synes du om det da, Sondre?
Sondre: Åhhh, det er en twist! Det er en veldig twist, det er veldig bra! Jeg har ikke tenkt stort nok …
Espen: Hvor kom ideen til det utrolig stilige promobildet fra?
Sondre og Lars (i kor): Det er Pet Shop Boys!
Sondre: Det er også en av de utrolige tingene for de av oss som er vant til å være soloartister og være alene i fotosessions og representere seg alene …
Lars: … Og kunsten …
Sondre: … Ja, ja, og her fikk vi være en duo og da vi tenkte hvilken duo vi ville være – Pet Shop Boys! Jeg fant masse bilder av Pet Shop Boys som jeg syntes var kule og jeg vet at Lars liker dem …
Espen: Og der kan du ta litt av æren, Lars får coveret og du får promobildet?
Sondre: Haha, jeg viste det til Lars og spurte om han synes det var kult, og så er jo Pet Shop Boys en duo som er jævlig stilige og bevisste på hva de gjør. Og så var det et utgangspunkt som også var åpent for andre innspill …
Espen: Dere stirrer veldig opp mot himmelen?
Sondre: Vi gjør jo bare en egen twist på det …
Espen: Men du stirrer ofte opp mot noe på bilder og cover, Sondre?
Sondre: … Ja, ja, det er min «go to» …
Espen: Hadde dere en stylist?
Sondre: Nei, det hadde vi ikke, men vi hadde en veldig god fotograf. Noen av de Pet Shop Boys-bildene hadde noen store blomster. Men vi stylet oss selv …
Espen: Men shorts, Sondre? …
Sondre: Ja, det er min favorittshorts som jeg kjøpte i sommer …
Lars: Det ble faktisk veldig plutselig shorts …
Espen: Du ville vise fram legger og lår?
Sondre: Jeg ville ha den shortsen. Det var et kunstnerisk valg jeg tok tidlig i fotosession. Vi hadde en veldig god dag der, det var en av de beste fotosessions jeg har vært med på – helt amazing …
Lars: … Hundre prosent …
Og med de ordene takker Espen av for et hundre prosent hyggelig intervju med to fettere som forhåpentlig blir så inspirert av sin nye låt, at det blir langt mindre enn tretten år til neste samarbeid. To fettere som kan kunsten å speile seg i seg selv og hverandre selv når de nesten faller ned fra stupet. Og skulle de falle kan de jo alltids fly av gårde mens de ler seg ihjel med lukkede øyne.
Tekst: Ler meg ihjel
Eg lener meg inn i det (inn i hver millimeter)
Faller i fillene, flyger i himmelen
Livet e mye mer (livet er mye mer) enn livet i filmene
Det flimrer men livet i filmene e kun i filmer
Eg lener meg inn i det
Forsvinner i vinden med støvet og vannet og vrimmelen
Stenger ut djevelen, åpner opp himmelen
Finner hjertet fra innerlommen
Går gjennom data og leser loggen
Meditasjon programmerer program
Opp i din trappeoppgang i neste leilighet
Du rir to hester men har bare en ræv
Så eg spør deg av rein nysgjerrighet:
Ka e gale med nestekjærlighet?
Eg ler meg ihjel av deg
Når eg ser på meg sjøl i speilet
Og eg lever meg inn i deg
Når eg lener meg ut på kanten av stupet
Eg ler meg ihjel av deg
I det eg faller
Eg ler meg ihjel av deg
I det eg faller
Åkei, åkei, har du noe ull?
Det kan du trenge på vei til Antarktis
Hun sa til meg at «du e helt fantastisk»
Men det viste seg at det var ment sarkastisk
Å nei, å nei, ka de det for noe tull?
Vel faktisk følte eg meg litt dyslektisk
For eg prøvde å lese honnes ansiktsuttrykk
Eg gransket det grundig fant’kje en shit
Åkei, åkei, vi e no på en rull
Ner skråningen i en tønne av gull
Opp bønnestengelen og finner et hull
Oppi himmelen og forsvinner som fuglen
Å nei, å nei, skyggen min e full
Solen står i senit
Men stjerner skinner blankt
Protuberanser rundt måneskivens rand
Eg legger meg på marken som Olav Tryggvason
Eg lærar å fly
Eg lærar å fly
Se eg lœrar å fly
Eg lœrar å fly
Eg ler meg ihjel av deg
Når eg ser på meg sjøl i speilet
Og eg lever meg inn i deg
Når eg lener meg ut på kanten av stupet
Eg ler meg ihjel av deg
I det eg faller
Eg ler meg ihjel av deg
I det eg faller
Eg lærar å fly
Eg lærar å fly
Se eg lœrar å fly
Eg lœrar å fly
Eg lærar å fly
Eg lærar å fly
Eg ler meg ihjel av deg
I det eg faller
(Ka e gale med nestekjœrlighet?)
Foto: Kristine Jakobsen/promo/covre/popklikk
Hør låta her: https://spotify.link/eX0OMu9lTXb
