Musikkpreik med Aslag Haugen & Martin Hagfors


For kort siden slapp duoen Aslag Haugen & Martin Hagfors sitt sitt første album sammen, «London Dry», et album som ble meget godt mottatt her i Popklikk. Fordi vi fremdeles spiller plata mye, syntes vi det var på sin plass med et intervju med duoen, her representert ved Hagfors, om «London Dry», inspirasjonskilder og ganske mye mer.

– Hvordan vil du beskrive musikken på «London Dry» sammenlignet med dine tidligere album?

– Låtene er drivkraften og de bestemmer selv sjanger, det er stor variasjon i lydbildet, men likevel en enhet da stemmene er lett gjenkjennbare. Vi har laget musikk vi ikke hadde laget helt på egen hånd, jeg har gitt ut cirka 26 album, men ingen der vokalen har blitt delt opp i mitt vers, ditt vers…

 – Hva er bakgrunnen for tittelen på plata?

– Tittel på plata er tatt fra låta med den mest fengende tittelen. Låta handler ikke om gin…tekst og melodi ramlet impulsivt ut over Wurlitzer-pianoet, som glimt fra bestemorens lille leilighet i Penge, London. Lukta på kjøkkenet når Nan serverte pølser, brød og té, fukten bak plastforhenget som gjemte badekaret ved siden av kjøleskapet og ikke minst lyden av en plystrende Uncle Terry, på huk i bakhagen med sneip i kjeften, der han strødde salt på sneglene som trivdes i salatbedet. Mye er unnagjort, noe gjenstår, slik er det bestandig. «Over the top, starting to slide, let’s just say, I qualified.»

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata. 

– Det har vært en lang prosess som stoppet opp et par ganger. Vi slapp to singler i 2021 og fikk blod på tann og gjorde ferdig plata. Mye er spilt inn i mitt studio Fluepapiret i Nydalen, Oslo. Trommer og komp ble spilt inn i Studio Paradiso og plata ble miksa av den smått geniale Mattias Glavå (Djungen med flere). Stor takk til Nikolai Hængsle!

Hva er du mest fornøyd med på «London Dry»? 

-At vi fikk gjort den ferdig! 

– Plukk ut én låt fra plata som du er spesielt fornøyd med.

 – «Looking For A Person», mye takket være bidraget fra Susanne Sundfør, men også fordi kompet sitter så bra. Låta er på mange måter rota resten av plata vokser opp fra.

– Hvilken av låtene på skiva ga dere mest motstand?

– De låtene som ikke ble med… Men låta «Try» ble eksperimentert mye med før den plutselig løsnet sent i prosessen med et nyskrevet refreng. 

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Flere av tekstene er påvirket av levd liv, med årene forsvinner noe tidlig selvsikkerhet i ydmykhet og undring over valg man har tatt, hvem man er og generelle eksistensielle refleksjoner. Ellers er det tekster om flyktninger («Try»), en skillingsvise/murder ballad, («The Ballad Of Young Albert McQueen»), en personifisering av kreft («Clancy You Creep»), en sang om lang kjærlighet («Deep Oceans Of Love»), enda en sang om drap, true story fra Oslo («Death Do Us Part») og en gumbo av Grateful Dead-titler kokt i hop av Aslag. 

– Hvordan jobber dere med låtene og når og hvordan dukker de opp?

– Det som var spesielt med disse låtene var at vi kastet ballen mye frem og tilbake, se her, jeg har et vers og et refreng, kan du skrive et stikk? 

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata?

– Egentlig ikke, men vi har noen fellesnevnere i musikksmak, se vår spillelister på Spotify. Også liker vi begge The Kinks, Richard Thompson, Dylan, Joni Mitchell, The Grateful Dead og så videre.  

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

– «London Dry» med Aslag Haugen & Martin Hagfors, sånn er det når man lager plater, lytter og lytter…Kul skive! «slutte og byne», digger Valka, utrolig fine tekster, sound og attitude. «Tug Of War», Paul McCartney. Enkelte år er jeg er innom han ofte.

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Filmen «Magnolia», fordi den er et maleri, flere bøker og også har et fantastisk soundtrack med mye fin musikk signert Aimee Mann.

 – Hva slags musikk hørte du på i ungdomstida?

Jeg hørte på Dylan, Joni Mitchell, The Who, The Kinks, Stones, Steppenwolf, Elton John, The Band, The Beatles, Woody Guthrie, Mississippi John Hurt, Etta James, The Grateful Dead, Richard And Linda Thompson, The Clash, Bowie, Leon Russell, The Pretenders, CSN&Y, Talking Heads, Led Zeppelin, Fleetwood Mac og så videre.

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du/dere hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av utenlandske artister fra 60-tallet og fram til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde du tryllet fram? 

– Da hadde jeg vært med i The Band og vært med å trylle frem flere Band-låter. 

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt? Om så; hvordan ble det sånn?

– Gerry Cheevers, keeper i The Boston Bruins. Jeg var hockey-idiot som barn. 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1674