Musikkpreik med Henning Kvitnes

«På det viset bølger plata fram og tilbake som en pram på havet, kastet mellom framtidshåp og mimring. Gjennomgående er det gode melodier og reflekterte tekster. Jonas Fjeld har skrevet melodien til selve finalen, «Støvets År», som drives fram av en smakfull, Bon Iver-aktig gitarfigur, lavmælt vokal og vakker samklang med Eva Weel Skram. Et av platas beste øyeblikk, og en verdig avslutning på albumet, om ikke på hele karrieren», skriver Popklikks Jon Erik Eriksen om Hennings Kvitnes nye album, «Sanger i Havn.

Popklikk har snakket med Henning om den nye plata, inspirasjonskilder og om han er helt sikkert på at dette er hans siste album.

– Hvordan vil du beskrive musikken på «Sanger i Havn» sammenlignet med tidligere utgivelser? 

– En videreføring og videreutvikling av et språk hvor musikk og tekst snakker sammen som en stemme.

– Fortell litt om bakgrunnen for tittelen på plata?

– Etter et antall singelslipp ble de resterende sangene skrevet for å få et album med bredde og substans, og som utfylte hverandre. Når alt endelig var på plass, så var alt i havn. Ergo; sanger i havn. Vil også være mitt siste album.

Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Spilt inn over en periode på fire år i små bolker etterhvert som sangene ble skrevet. Det finnes også et antall sanger som ikke fikk bli med.

Hva er du mest fornøyd med på «Sanger i Havn»?

– Helheten, bredden og dybden.

– Plukk ut et par låter fra plata som du er spesielt fornøyd med.

– Nei. De blir som barn.

Hvilken av låtene på skiva ga deg mest motstand?

– «Sjælve livet». Den har ligget i skuffen i mange år, og krevde nå å bli henta opp og delt med verden.

Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata

-Det er 12 av dem, og de lever hver i sær som egne historier. Jeg har brukt lang tid og mange utkast på hver tekst, for å komprimere innholdet ned til de versene som er. Det har vært veldig mange flere på hver sang. 

 
Hvordan jobbet du fram låtene og når og hvordan dukket de opp?

– Jeg samler bruddstykker, setninger, småvers og musikkideer over tid. Når dammen er nærmest full, begynner jeg å tappe av den. Setter meg ned og jobber målretta.

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata? 

– Nei, ikke direkte. Blir inspirert av så mangt, og spesielt på mine vandreturer utenfor veiene. Da får jeg tilbake perspektivet.

 – Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

Totta : «Duetterna» og soloplatene, Iain Matthews ; «If you saw through my eyes», Peter Lemarc; «Det som holler oss vid liv». Bare veldig bra musikk som bærer minner.

Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– «Å vanne blomster om kvelden» av Valérie Perrin. Bare så forbaska bra skrevet og uttenkt. Også veldig glad i Lars Myttings trilogi som starter med «Søsterklokkene» og ender med «Skråpanatta». 

– Hva er ditt forhold til Saturday Cowboys-skiva og «The Tunnel» i dag? 

– To vidt forskjellige album og besetninger. Og bakgrunner. Stemmen og engelsken til sangeren passer ikke lenger i munnen min.

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av artister fra 60-tallet og frem til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde dere tryllet fram?

Veldig enkelt. Jeg hadde fått være med i Little Village. (Ry Cooder, Nick Lowe, John Hiatt og Jim Keltner) og fått dele scene og sanger med dem.

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt; og om så er tilfelle hva var grunnen til det?

-George Best. Grunnen ligger i etternavn.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1807