Musikkpreik med Johanna Reine-Nilsen

Johanna Reine-Nilsens tilstedeværelse i musikken er sjelden kost i disse dager. Sterk låtskriving og intelligente arrangement preger hennes nye album «Another Joan». Kassegitaren og Johannas vakre stemme setter an tonen, mens uventede, spenstige akkordskifter og forsiktige, stemningsfulle pålegg av klokkespill løfter albumet opp til nye høyder for hver gjennomlytting.

Johanna Reine-Nilsen fyller et tomrom med sin nære og inderlige musikk. Det kan vise seg å være en oppskrift god som gull. Popklikk har snakket med henne om den nye plata, inspirasjonskilder og mye mer.

Les Popklikks anmeldelse av «Another Joan» her: https://www.popklikk.no/musikk/musikknyheter/god-som-gull/

Hvordan vil du beskrive musikken på «Another Joan» sammenlignet med debutplaten din? 

– Jeg gikk inn i en skriveprosess med et mål om å komme ut med et album. Jeg har også kjent på viktigheten av å skrive og utvikle meg som låtskriver, så prosessen i seg selv ble viktig for selvtilliten min. Jeg har nok gått gjennom en slags modningsprosess siden sist. Selve musikken er mer (akustisk) gitarbasert, og enda mer over i folken enn forrige plate. Jeg tror låter som «Heavy» og «Day and Night» fra forrige skive ble en pekepinn på retningen jeg hadde lyst til å ta videre. 

– Fortell litt om bakgrunnen for tittelen på plata?

– Det kan være veldig enkelt eller overraskende vanskelig å velge tittel. Det føles jo på en måte rart å skulle samle en hel haug med sanger under én tittel. Men «Another Joan» ble passende på flere måter. Jeg er snart 25 år, og på en plass i livet hvor mye forandrer seg.

Med bakgrunn i dette prøver jeg å finne ut av hvorfor jeg er som jeg er og ting går som de går. Særlig et ønske om å finne mening går igjen på plata. Og kanskje dette går igjen i musikken og i livet fordi det skjer så mye i verden som det ikke går an å finne meningen med, at man må forsøke å finne den en annen plass. «Joan» blir i låta og på plata en kvinnefigur – man kan jo selv bestemme hvem det er, men det er så klart en del av meg i henne. 

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Prosessen var veldig fin. Jeg hadde et litt kaotisk indre mens jeg skrev, så det ble en fin måte å prosessere noen tanker på. Jeg jobbet mye med å finpusse det tekstlige, samtidig som jeg åpnet for at ideer skulle få lov til å bli. Før innspilling hadde jeg et ganske tydelig bilde av arrangementer og hva essensen av låtene skulle være, som bidro til effektive innspillingsdager. Vi spilte inn plata i Nyhavna og Øra studio i Trondheim og Sørgården Studio på Ler.

– Hva er du mest fornøyd med på «Another Joan»?

– Jeg er fornøyd med mye. Mest av alt  er jeg fornøyd med at jeg har laget en plate. Det er jo ikke bare, bare. Jeg er veldig glad i tittelsporet, som jeg føler treffer en nerve tekstlig og emosjonelt. Det var en av de første låtene jeg skrev i prosessen. Også synes jeg at alle låtene står godt for seg selv, og har noe ved seg som jeg setter pris på.

– Plukk ut et par låter fra plata som du er spesielt fornøyd med.

– «Amulet Sky» fordi jeg fikk spille 12-strengers og realisere et lite Crosby, Stills & Nash-øyeblikkk! «Someone Else». En solid låt på en måte. Skiller seg litt fra resten av plata. Mer direkte, poppa og «på». Jeg brukte mye tid på «Closer», og synes den blir bedre hver gang jeg spiller den. Synes lyden av den på plata er veldig fin.

– Hvilken av låtene på skiva ga deg mest motstand?

– Det er et godt spørsmål. Jeg føler at alt med musikk gir meg motstand. For at jeg skal kunne skrive må jeg ta utgangspunkt i noe ærlig, og det kan være litt tungt noen ganger. Mange låter og tekster har blitt skrevet om igjen og revidert. 

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Jeg ville beskrevet det tekstlige innholdet som søkende og nært, uten at det blir for intimt. Det kretser rundt identitet, mening og relasjoner.

– Hvordan jobbet du fram låtene og når og hvordan dukket de opp?

– Jeg har skrevet alle låtene hjemme med gitaren. De dukker ofte opp i form av en melodi eller et riff mens jeg tester ut forskjellige akkordprogresjoner eller tunings. Også skriver jeg ned fraser, vers og tekster som jeg senere bytter litt rundt litt på. Så noen låter var kanskje originalt tre låter.

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata? 

– Musikken jeg lager vil alltid være et resultat av det jeg hører på, uansett om det er intensjonen eller ikke. Så vet ikke om jeg kan sette fingeren på akkurat hva eller hvem, men kan garantere at det sikkert er mange! Men jeg kan si at jeg alltid inspireres av Joni, da.

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året. 

– «Dragon New Warm Mountain I Believe In You» av Big Thief. Et (dobbelt)album fylt med veldig fine låter. Jeg er fan av Big Thief og spesielt Adrienne Lenkers låtskriving. Bandets gitarist Buck Meek har også et meget bra soloprosjekt. Albumet byr på mange høydepunkt, og for meg føles det som en bra oppsummering av Big Thief som band. Sonisk bipolart, ekte og organisk og masse spilleglede.

– «venter på noen som venter på noen» av Valkyrien Allstars. Hørt mye på den. Enda bedre enn deres forrige, synes jeg. Og Håvard Aufles på keys som gjør det maks bra!

– «Flyte» av Flyte. Lavmælt,  trist og veldig fint. Godt produsert og gode arrangementer som støtter opp solide låter.

Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

Jeg leste nylig en bok av forfatter Yael Van Der Wouden som heter «The Safekeep». Det er en lesbisk kjærlighetshistorie, satt i Nederland med ettermælet av andre verdenskrig som bakteppe. En gripende historie og veldig fint skrevet. Også tenkte jeg her om dagen på «Wall-E!». Etter min mening den beste Pixar-filmen. Og så trist! Det liker jeg. Kritikk av forbrukersamfunnet og god skildring av ensomhet.

– Hva foretrekker du; piano, orgel, synth eller keyboards? 

– Om jeg velge, går piano av med seieren.

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du  hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av artister fra 60-tallet og frem til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde dere tryllet fram?

– Helst ville jeg nok stått og hørt på! Men hadde sagt ja til å kore for Eagles.

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt; og om så er tilfelle hva var grunnen(e) til det? 

– Jeg hadde plakater av Michael Jackson og Justin Bieber hengende på veggen. Ikke helt representativt for musikksmaken nå, men de var nok helter på sitt vis.

Foto: Jørgen Krokpan (promo)

1

Avatar photo
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 2033