Sara Fjeldværs «Love and Other Songs» er blitt et vakkert, organisk, nært og oppriktig album. Fjeldvær kombinerer flere sjangere på en forbilledlig måte. Låtskrivingen er nyansert, modig og intim, produksjonen er overbevisende med sterke arrangement. På toppen av det hele har vi stemmen hennes; den er varm, teknisk god og et bærende element på plata. 

Popklikk har snakket med Sara Fjeldvær om blant annet den nye plata og inspirasjonskilder. Les intervjuet her:

– Hvordan vil du beskrive musikken på «Love and Other Songs» sammenlignet med dine tidligere utgivelser? 

– Musikken er mer gjennomkomponert syns jeg selv, særlig tekstlig. Det er det jeg har fokusert på. Mer reinspikka låter.

– Fortell litt om bakgrunnen for tittelen på plata?

– Plata består av mange kjærlighetslåter, låter om å hengi seg til en person. Så når jeg hører plata syns jeg alt handler om kjærlighet, og at kjærlighet i seg selv er en sang. Det gir mening for meg.

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Innspillinga starta i Firenze hos Håkon Gebhardt, med bare Mathias Angelhus og meg. Når låtene først ble spilt inn lavmælt av bare oss to farga det prosessen videre da jeg tok med fullt band i Per Bortens Sørgården Studio noen uker senere.

– Hva er du mest fornøyd med på «Love and Other Songs»?

– Jeg syns plata har et helhetlig sound av bandet som jeg er veldig fornøyd med, og at låtene er gode. Jeg er happy med budskapet innad i låtene og hvordan jeg får sagt ting om ting jeg bryr meg om.

– Plukk ut et par låter fra plata som du er spesielt fornøyd med.

– Jeg er veldig fornøyd med «Going Home» tekstlig og helhetlig, samme med «Wind». De er innholdsrike og godt produserte, syns jeg, og føles veldig meg. Og «It had to be You».

– Hvilken av låtene på skiva ga deg mest motstand?

– Uten tvil «Wind», da jeg ville si noe viktig med låta. Snakke om verden og fornuft. Det er vanskelig å få det til å låte bra.

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Tekstene varierer jo fra låt til låt, men handler mye om kjærlighet, å hengi seg, forandre noe, reise bort. Ting jeg er opptatt av.

– Hvordan jobbet du fram låtene og når og hvordan dukket de opp?

– Jeg skriver kontinuerlig låter, og de dukker gjerne opp ved pianoet. Sitter der og føler og koser meg.

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata? 

Ikke særlig bevisst, men jeg har hørt mye på Kurt Vile, Laura Marling og Bob Dylan.

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

– Dette er nærmest det eneste jeg har hørt på det siste året. Når jeg først finner noe jeg elsker hører jeg på det lenge. Og mye. Kurt Viles «Bottle It In». Elsker alt ved det tekstlige innholdet, lyden av det hele, og alt Kurt gjør. Laura Marlings «Patterns in Repeat». Vakker låtskriving og en stemme som treffer meg veldig. Bob Dylans «Blood On The Tracks».Perfeksjon.

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Jeg elsker særlig film. Har hatt noen gode opplevelser på museum alene, særlig i Madrid hvor jeg så «Saturn som sluker sin sønn» av Goya. Vet ikke hvordan det linker til plata mi, men. Det var sterkt. Av filmer er jeg glad i «The Florida Project», «A Room With A View» og «The Killing of a Sacred Deer».

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av artister fra 60-tallet og frem til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde dere tryllet fram?

– Spenstig spørsmål. Jeg hadde sikkert endt opp med å spille solo. Men reiser gjerne på turné med Dylan.

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt; og om så er tilfelle – hva var grunnen til det?

– Nei, det har jeg aldri hatt. Trygg familie og stort ego, hadde jeg.

Foto: Hallvar Bugge Johnsen (promo)