Musikkpreik med The Yum Yums

For noen uker siden ga The Yum Yums ut sitt nye album «Poppin’ Up Again», et album som ble meget godt mottatt her i Popklikk. Fordi vi fremdeles spiller plata mye, syntes vi det var på sin plass med et intervju med bandets frontfigur Morten Henriksen om «Poppi’n Up Again, musikk han hører på og inspirasjonskilder.

– Hvordan vil du beskrive musikken på «Poppin’ Up Again» sammenlignet med dine tidligere album?

– Musikken vår er stort sett den samme som før. Vi har ingen intensjoner om å innvikle oss! Når det er sagt tror jeg faktisk at man kan ane en noe større bredde i låtene på «Poppin’ Up Again». Flere klassiske Yum Yums-låter i relativt raskt tempo, men også små doser andre influenser, blant annet en nesten-ballade («Candy»), en låt med en ørliten country-inspirasjon («Whole Lotta Kissin’»). Og en «rett-fram-rask-rock’n’roll-låt», med litt uhøytidelig moro-tekst, som jeg skrev dagen etter at vi hadde spilt på en festival i Spania. («Foxy!») Ja, hun var nydelig, der hun smilte og ristet ræv foran scenen!

– Hva er bakgrunnen for tittelen på plata? 

– Ville bare følge opp tittelen fra forrige album «For Those About To Pop», med å ha med ordet «Pop» i tittelen! «Pop» er VELDIG viktig for The Yum Yums…, muligens ikke altfor overraskende… Blandingen av høy energi og høye gitarer (som i lyd, IKKE plassering under haken!), kan være uimotståelig! Jeg snakker om hva jeg selv kicker på hos andre band, ikke nødvendigvis egne låter, selv om jeg plukker inspirasjon over-alt-fra.

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Jeg lager stort sett låtene, på egen hånd, og spiller dem inn som demoer på Mac’en hjemme. Trommene spilte vi inn i øvingslokalet vårt, men resten er hjemme-innspilt. Albumet er nok en gang mikset og mastret av wonderboy Christian Jacobsen, som også har gjort de fire siste albumene, våre. Som sønn av en tidligere Yum Yums-gitarist, var han, som 7-åring med oss i studio i 1997, når vi spilte inn «Be With Me». Han kan også høres på b-siden «Valerie», der han fikk telle opp. Han har siden sugd til seg alt av studio-teknikk, og har blitt en svært habil «miks-master».

– Hva er du/dere mest fornøyd med på «Poppin’ Up Again»?

– Vi er egentlig mest fornøyd med at vi har gjort alt selv, og at det låter fett!

– Plukk ut én låt fra plata som du/dere er spesielt fornøyd med.

– Kan bare snakke for meg selv. Tror jeg må velge meg «Do You Like Me?», som ble laget i all hast, helt på tampen. Det er som regel da de kuleste låt-ideene dukker opp. Når man har fått litt oversikt over helheten på albumet. Låten er inspirert av 90-talls pop-punk. Låter som ofte var med på soundtracket til diverse ungdomsfilmer og tv-serier. Onde tunger kaller det Disney-punk, men låtene var bra, og ofte veldig fengende! Jeg er også veldig fornøyd med «Everybody Loves My Baby», en låt som er mere klassisk power pop.

– Hvilken av låtene på skiva ga dere mest motstand?

– De kom ganske så lett, denne gangen, bortsett fra tekstene, som alltid kommer i siste liten! Uten å ha telt dem, hadde vi denne gang 100-150 låter å ta av, som ble destillert ned til 14 låter. Håper å slippe et nytt album om et års tid, om tekstene kommer like lett.

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Mye tull og tøys, og ting som rimer på «Baby», men også små linjer om eget liv og situasjoner.

– Hvordan jobber du med låtene og når og hvordan dukker de opp?

– De dukker opp når man minst venter dem. Små ord og uttrykk fra samtaler. Setninger man «burde ha sagt», om man hadde kommet på dem, når det gjaldt… men også fra filmer og tv-serier, som jeg er en ALTFOR stor forbruker av!

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata?

– THE RAMONES!!! En evig inspirasjons-kilde! Bandet som rettet opp i ALT, som var feil med rock’n’’roll i 1976! Ingen over, ingen ved siden!! Deres første album er ren perfeksjon!

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året.

Trevor Blendours «Falling In Love». Trevor er en fantastisk låtskriver, med en spesiell forkjærlighet for Buddy Holly, og hans enkle 3-greps formel. «Falling In Love» består rett og slett av en mengde hits, som er umulig å få ut av hodet! Jeg måtte tvinge meg selv til å høre på andre album, med andre artister, for å komme videre!

The Pale Lips’ «Wanna Be Bad / After Midnight». The Pale Lips er en ung jentegjeng fra Canada som spiller upretensiøs rocke’n’roll, uten masse fiksfakserier. Jeg oppdaget deres to album, cirka samtidig, så det er nærmest umulig å skille dem fra hverandre. Begge har gått på jevnt repeat, siste året! De har til tider veldig morsomme tekster, med et forfriskende jenteperspektiv. «She’s a ho / got no soul / she don’t like rock and roll / me me me / shopping’ spree / alright»! Ikke ulikt tidlig The Donnas!!

Tommy & The Rockets’ uutgitt single-samling. Tommy & The Rockets er i utgangspunktet et dansk én-manns prosjekt, der Thomas Stubgaard spiller alle instrumenter og synger. Han har skrevet de fleste av låtene selv, men også fått litt hjelp fra en LA-låtskriver ved navn Michael Chaney. Låtene er tidligere gitt ut som 7’’ singler og ep’er, og innehar litt av den samme sommer-pop feeling som tidlig Beach Boys, blandet med The Real Kids og Ramones. Utrolig sjarmerende!Perfekt til varme sommer-dager på stranden, eller i en åpen cabrolet med vind i håret, og jenter i baksetet!

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Ingen er spesielt kulturelle av oss, men er det en kunstmaler jeg setter umåtelig stor pris på er det den engelske pop-art-kunstneren, Hugh Martin, og hans eminente dyre-illustrasjoner.

 – Hva slags musikk hørte du på i ungdomstida?

– Som barn, fire år og framover, var jeg kjempefan av The Monkees! Da jeg fylte 10 år, flyttet familien min og jeg til Moss. Der fikk jeg venner som hadde opptil flere singler av Slade, The Sweet, Suzi Quatro, Gary Glitter, T.Rex, og så videre. I 12-13 års alderen oppdaget jeg KISS! Litt senere oppdaget jeg svensk radio P3, men sine mange musikkprogram, som spilte det siste av det siste, og punkrock var veien videre. I Norge kunne man få enkelte smakebiter i Pop Spesial, men svenskene gravde dypere, og var tidlig ute med The Ramones, Sex Pistols, The Damned, The Saints, men også power pop og New Wave. Satt man klar med kassettspilleren, fikk man tatt opp de siste godbitene, og etterhvert opparbeide seg en god samling låter… på kassett, altså!

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av utenlandske artister fra 60-tallet og fram til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde du tryllet fram?

– Tror ikke jeg klarer å svare på dette spørsmålet. Altfor mange å ta av! Dessuten har jeg vært heldig og fått spille med mange av mine helter, allerede. I november har jeg den ære av å booke tre konserter med japanske The 5.6.7.8’s, i Norge. DET er jeg svært stolt av! De ble udødeliggjort i Tarrantinos Kill Bill 1, der de gjorde en fantastisk opptreden, under den ultravoldelige og VELDIG blodige scenen, der diverse lemmer og blod fløy veggimellom! Så dem live på John Dee cirka 2000, på Devil Toll-festivalen.  De gjorde et uutslettelig inntrykk, og jeg har sett dem mange ganger siden «over hele verden»!

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt? Om så; hvordan ble det sånn?

– Må bli The Monkees, det! De gjøglet rundt på TV, og sang morsomme, men også fine sanger. I tillegg hadde Mike Nesmith på seg en artig lue! Jeg fikk singler av The Monkees av moren min, som jeg spilte / hørte i hjel! Ikke moren min, altså… singlene!! Moren min lever fortsatt i beste velgående!

Turné-datoer (Det kommer flere)

JUNI: Fredag 14. Malmø, Sverige – Lørdag 15. Klippan, Sverige – Fredag 21. Verket, Moss – Lørdag 22. TBA – Fredag 28. Kulturhuset Halden – Lørdag 29. Oslo/Revolver

JULI: Fredag 12. Punk Rock Raduno, Bergamo, Italia

OKTOBER: Spania turné: Fredag 18. Tomelloso – Beat – Lørdag 19. Caravaca – Power Pop Fest – Søndag 20. Granada – Lemon Rock – Tirsdag 22. Burgos – Carmen 13 – Onsdag 23. Valladolid – Torsdag 24. Madrid – Wurlitzer – Fredag 25. Zaragoza – Zeta – Lørdag 26. Barcelona – Upload) -Søndag 27. Castellón (Because)

NOVEMBER: Søndag 3. Moss / Ålen (med The 5.6.7.8’s)

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1643