På sitt nye album, «Truck Sized Asteroid», høres Thea & The Wild mer ut som et band enn noensinne. Uttrykket er blitt hakket mer rocka og helhetlig. Cato Salsa bidrar betydelig til akkurat dette med sin umiskjennelige gitar. Salsa står også for miksen på albumet, og produksjonen har gitt plata et kosmisk anstrøk som passer godt til albumtittelen.

Popklikk har snakket med Thea Glenton Raknes om plata, inspirasjonskilder og en viss barndomshelt.

– Hvordan vil du beskrive musikken på «Truck Sized Asteroid» sammenlignet med dine tidligere utgivelser? 

– Jeg vil si lydbildet er mer storslått her og der, men også roligere på en måte, vokalen har fått mer plass der den er samtidig som det er mer rom mellom synginga. Litt flere instrumentalpartier og et litt bredere spekter av låter, både filmatiske dramatiske ballader og mer upbeat rufsete, deilig rock. 

– Fortell litt om bakgrunnen for tittelen på plata?

– Jeg hørte på radio en morgen at en asteroide på størrelse med en lastebil var på vei mot jorda men den traff ikke. Det sa meg hvor tilfeldig alt er, hvor små vi er i den store sammenhengen. Det tok på en måte noe ‘pressure off’. Kanskje jeg må slutte å bekymre meg så mye og finne måter å roe meg på, nyte livet imens man har det, ta sjanser og spre positivitet. 

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Det starta med at jeg hadde en drøss ideer og opptak på telefonen min og dro til Færøyene med Børge Fjordheim. Han er en fantastisk trommis og kan egentlig litt av alt, og har også et veldig godt pophode. Så vi kasta oss uti det, jeg hadde elgitaren kobla opp med masse klang og noen gamle orgler og han spilte trommer, bass og mer, og vi snekra sammen arrangement og låter sammen der. 

– Så dro vi til Athletic Sound studio i Halden og spilte inn en del av greiene live med Kenneth Ishak og Cato Salsa. Vi jobba også hos Børge i Tou studio i Stavanger! Så musikken og jeg har reist rundt, veldig inspirerende og gøy. Cato la noen nydelige siste hender på verket og miksa også skiva i hjemmestudioet vårt på Filtvet. Koringene var det bassist og trommis i livebandet mitt som sto for, de ble helt nydelige. Så ble skiva mastret i Barcelona av dyktige Victor Garcia. 

– Hva er du mest fornøyd med på «Truck Sized Asteroid»?

– At jeg koste meg med å lage skiva og fikk oppleve så mye fint med alle involverte på veien. Og at jeg klarte å synge med en slags indre stemme jeg ikke helt har fått frem før. 

– Plukk ut et par låter fra plata som du er spesielt fornøyd med.

– «Have You Ever Lost Your Mind», «On The Horizon» og «I Need Your Love».

– Hvilken av låtene på skiva ga deg mest motstand?

– «All Of Me», tror jeg, men så plutselig satt den! 

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– De er utleverende, mer tydelige enn før, politiske og personlige. 

– Hvordan jobbet du fram låtene og når og hvordan dukket de opp?

– Noen ble til da vi var på Færøyene, sammen med Børge da vi drodla og spilte oss frem til ideer inspirert av instrumentene og lydene vi hadde, og følelsen jeg hadde av å være fri til å bare skape, uten ansvar for noen andre eller noe annet akkurat da. Andre hadde jeg allerede skrevet, og hadde enten bruddstykker eller hele låter på opptak på telefonen. Oftest jobba frem med gitar og kanskje med rytmer fra stueorgelet mitt. 

– Er det noen artister eller kunstnere som har vært inspirasjonskilder for musikken på plata? 

– Garantert underbevisst! Men kan ikke komme på noen helt konkrete i farta. 

– Plukk ut noen album du har hørt veldig mye på det siste året.

– Valerie Junes «The Sun the moon and the stars». Tom Petty and The Heartbreakers. Ellers hører jeg ikke ofte på hele album, hopper fra låt til låt for jeg er så utålmodig.

– Er det et maleri, en bok eller en film du setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Kjøpte meg nettopp en liten skisse av Henrik Sørensen. Det er et svart-hvitt maleri av en sol og mørke skyer. Det heter også «Solen og de mørke skyer». Det er et fint bilde, synes jeg, på hvordan jeg føler meg. Sola er der og vil frem og så kommer mørke skyer på besøk. 

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av artister fra 60-tallet og frem til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde dere tryllet fram?

– Fleetwood Mac, Kate Bush, The Clash, Patti Smith, Tom Petty og Roy Orbison, og vi hadde laget syk, syk og ganske eklektisk musikk hvis vi klarte å samarbeide, hehe. 

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt; og om så er tilfelle – hva var grunnen(e) til det?

– Batman, han var mørk og kul og undergrunnshelten som tok rotta på de slemme folka, kjempet mot korrupte politikere og hjalp de svake i samfunnet.