Ukens låt #63

I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #63: Marshall Crenshaw – «T.M.D» (1999)

New York-artisten Marshall Crenshaw har merkelig nok aldri nådd et stort publikum. Merkelig fordi hans selvtitulerte album fra 1982 er så til de grader proppfull av nydelige poplåter i rockens tegn. 

Og da tenker jeg kanskje først og fremst på låter som «There She Goes Again», «Cynical Girl», «Rockin’ Around In U.S.A.», «Someday, Someway» og «You’re My Favorite Waste of Time». Sistnevte har blitt covret av en rekke artister som for eksempel Bette Midler, Ronnie Spector og Matthew Sweet & Susanna Hoffs. 

Flere av platene Crenshaw slapp etter debuten holder et høyt musikalsk nivå, bestående av en haug svært fengende og attraktive låter i et musikalsk landskap der rock, pop og powerpop møtes på utsøkt vis. Litt sånn The Beatles møter Buddy Holly, eller deromkring.

Ukens utvalgte låt, «T.M.D», er hentet fra Crenshaws åttende soloalbum «#447» fra 1999.  Nok et album, som selvom det er fylt med opptil flere svært iørefallende og godlynte låter, fikk svært lite oppmerksomhet. Noe som er både trist, dumt og skikkelig teit, men lite å få gjort noe med for en stakkars Popklikk-skribent. 

«T.M.D» er så til de grader fengende og popifisert at den hadde sklidd rett inn på Crenshaw debutalbum. Omgitt at gitarer og synthdrevne strykere, leker Crenshaws varme og lyse vokal seg i et musikalsk lydbilde som kler han perfekt. 

Om du lurer på hva tittelen betyr, fremkommer det eksplisitt i teksten. 

Foto: Platecovre

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1859