Ukens låt #66: Amy Rigby – «Bob» (2018)

I 2018 slapp Amy Rigy, «The Old Guys», en skikkelig deilig rockplate som hentet mye inspirasjon fra 60-og 70-tallet og artister som Bob Dylan, Neil Young og The Velvet Underground. En plata produsert av hennes ektemann, selveste Wreckless Eric. 

De kanskje beste låta, «Bob», er så rørende og nydelig at undertegnede får en diger klump i halsen hver gang han hører den. En sang og en hyllest til en gammel og god venn som helt ut av det blå dukket opp på en Rigby-konsert. En venn hun ikke hadde sett på mange, mange år, og som hun i mange tid har hatt lyst å takke for så mye, som for eksempel at han lærte henne om Lou Reed og tonearten E :  

«The last time I saw Bob, he was standing at the side of the stage with a big smile on his face, and he gave me a wave. He had a Marlboro in his hand and a crazy look in his eye, and he seemed so excited for me that I wanted to cry. How can I tell how it was, show you what it all means to me? He taught me about Lou Reed and the key of E. […] Oh, Bob, I’ve been wanting to thank you for so long. And, Bob, I keep thinking about you when I hear this kind of song – happy, sad, happy, sad, happy, sad».

Sukk, sukk og atter sukk! 

Når du har hørt «Bob» sånn cirka 10 ganger i strekk, og felt noen tårer, anbefaler jeg deg å høre på resten av plata og låter som for eksempel «From Philip Roth to R. Zimmerman», «Robert Altman og «New Sheriff». Om du digger Tom Petty og ikke har hørt den frittstående singelen «Tom Petty Karaoke», vet du hva du må gjøre.

Foto: Platecovre