I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #96: Style Council – «Come To Milton Keyes» (1985)

Paul Wellers beslutning om å legge ned Storbritannias mest populære band, The Jam, kan neppe beskrives som en populær beslutning. Men Weller var bestemt på at han ville utforske nye musikalsk farvann, noe som igjen resulterte i hans nye band The Style Council, sammen med Mick Talbot. Et band som lekte seg innenfor opptil flere sjangre som soul, pop og jazz. Punk? Not so much. 

«Come To Milton Keyes» er hentet fra det undertegnede mener er bandets klart beste album, utrolig flotte, melodiøse og sjangerlekende «My Favorite Shop». Et album der Weller ikke var redd for å ytre sine politiske meninger pakket inn i delikate musikalske arrangementer. 

I sin Paul Weller-biografi «Paul Weller: My Ever Changing Moods» (1996) skriver John Reed blant annet følgende om låta: 

«The song’s lyrics suggested a reality of drugs, violence, and ‘losing our way’ behind a façade of ‘luscious houses ‘ where the ‘curtains are drawn’, the idea being to create a musical pastiche which matched the supposed artificiality of Milton Keynes itself.»

Det sagt; «Come To Milton Keyes» er først og fremst en usedvanlig spretten og melodiøs låt det er klink umulig å bli besatt av. Har du hørt den en gang, er du frelst for resten av livet. Noe de fantastiske arrangementene, fylt med blåsere, keyboard, synth og harpe, skal ha mye av æren for. 

May I slash my wrists tonight? / This fine Conservative night / I was looking for a job so I came to town / I easily adopt when the chips are down / I read the ad about the private schemes / I liked the idea but now I’m not so Keyne