Popklikk-dagens-låtDen engelske toppdivisjonen i fotball på herresiden, Premier League (PL), fikk en rekordtidlig avgjørelse da Liverpool FC gikk seirende ut ni runder før slutt. Det hadde da vært naturlig å plukke ut «You’ll Never Walk Alone» av Liverpool-bandet Gerry and the Pacemakers. Popklikk er dessverre/heldigvis ikke som alle andre. Dette er en sang som opprinnelig ble skrevet av Rodgers & Hammerstein for Broadway-musikalen «Carousel» (april, 1945), men som senere er blitt udødeliggjort som fotballhymne. Imidlertid er den nesten blitt spilt ihjæl etter at Liverpool vant sin første PL-tittel, så vi velger å fokusere på taperne.

Og den som kom nærmest i denne helt spesielle 2019/2020-sesongen er Manchester City under ledelse av Pep Guardiola. «Nær» blir imidlertid villedende siden de i skrivende stund ligger 23 poeng etter de suverene ligavinnerne.

Det er derfor vi mener det er greit å markere dette med en relativt saktegående låt, men med skumle undertoner. Det er noe som brister i en sart fotballsjel når man blir slått så grundig.  Manchester Orchestra (selvsagt ikke tilfeldig valgt) uttrykker denne desperate sårheten på en råsterk måte i «The Silence».

Bandet er slett ikke britisk, men ble dannet i Atlanta, Georgia for 16 år siden. Bandnavnet er en hyllest til den britiske storbyen Manchester, på grunn av alle de glimrende artistene derfra som gjennom tidene har etterlatt seg sine særegne spor i musikkhistorien.

Cover fra bandets femte album (2017)

Cover fra bandets femte album (2017)

Låten er 11. og siste sang fra albumet «A Black Mile to the Surface». Platenavnet refererer til et helt spesielt amerikansk vitenskapseksperiment som gjennomføres i Sør-Dakota, i den lille byen Lead. Eksperimentet heter Deep Underground Neutrino Experiment (DUNE) og er noe vi slett ikke kommer til å belemre våre musikkfrelste Popklikk-lesere med (klikk på lenken hvis du er spesielt interessert).

Bandet styres helt og holdent av grunnlegger Andy Hull som skriver alle låtene, inkludert de relativt dystre tekstene. På dette femte studioalbumet (2017) tar han for seg de nære ting, som utfordringene med å være far og bringe ulike arvesynder videre til sine barn.

«There was nothing but quiet retractions
And families pleading, «Don’t look in that cabinet
There’s far more bad than there’s good, I don’t know how it got there»

That was something your father had burned in me
Twenty hours out of Homestake eternity
«You can go anywhere but you are where you came from»
Little girl, you are cursed by my ancestry
There is nothing but darkness and agony.»

Bedøm selv om dere liker dette.