Hva: Cathrine Grøndahls diktsamling «Jeg satte mitt håp til verden»

Hvorfor: Grøndahl klarer å skrive rørende om de virkelig store ting i livet uten at det blir klissete. Hun klarer også å beskrive fullstendige absurde følelser fra blant annet fødestuen med humor og varme. Som når hun i sin hyllest til epiduralen skriver:

Takk for at jeg ikke må føde naturlig,
At du speeder meg opp
Så jeg spinner over gulvet,
som en diskokule!

Til hvem: Poesielskende småbarnsforeldre.