Popklikk forsøker å beherske seg i jakten på de virkelig ille musikkvideoene, i frykt for å såre noen der ute.

Vi kommer likevel ikke unna noen fantastiske dansetrinn som gjennom årene har gått som farsotter på YouTube.

Finske Armi Anja Orvokki Aavikko lagde sammen med Ilkka Lipsanen en meget følsom kjærlighetsang i 1978. «I Wanna Love You Tender» hadde noen svært interessante ‘moves’. Da den ble lagt ut i 2006 ble den en kjempehit blant 1,7 millioner YouTube-fans.

Dessverre kunne ikke Armi nyte godt av suksessen. Hun gikk bort som følge av lungebetennelse allerede i 2002, men hennes partner Ilkka aka «Danny», som i dag har passert 70, kan fortsatt vise den til barnebarna. Koreografi og kostymer er som tatt ut av læreboka for 70-tallets mer outrerte moter.

Village People var heller ikke kjent for sin eleganse da de slo gjennom med megahitene «Y.M.C.A.» og «In The Navy» mot slutten av 70-tallet. Og det ble ikke bedre med årene.

Da de for alvor begynte å slite med karrieren, måtte de ty til ett av billigtriksene; de spilte på sex. ‘Sikker sex’ for å være mer nøyaktig. «Sex Over the Phone» fra 1985 var noe mannegruppen og de franske initiativtakerne, Jacques Morali/Henri Belolo, absolutt kunne spart seg for. Stereotypene på homofile menn fra Greenwich Village hadde tippet over i det parodiske, og ingenting kunne redde både låten og videoen fra det totale sammenbrudd.

Det er kanskje fullstendig upassende og nokså på trynet å inkludere David Bowie og Mick Jagger i en slik kontekst. Men vi kommer ikke unna videoen til «Dancing in the Street». Ingenting galt med sangen som ble spilt inn på fire timer og er en cover av Martha and The Vandellas signaturlåt fra 1964.

Men da videoen ble ferdig avsluttet 13 timer etter at Bowie/Jagger hadde møtte hverandre i studio, burde kanskje regissør David Mallet kastet et litt mer kritisk blikk på det de to superstjernene hadde levert. Dette var en del av Live Aid-prosjektet til Bob Geldof og ble vist på konsertene. Låten toppet de britiske hitlistene i fire uker sammenhengende, men verken Bowie eller Jagger var i ferd med å entre sin mest kreative periode.

Jagger ga et par år etter ut det fryktelige soloalbumet «Primitive Cool», mens Bowies «Glass Spider Tour» forbigår vi i stillhet.

Her er de to ikonene i munter bryggedans i London Docklands:

Den siste videoen er en sikker vinner. Det vil si det er en video som faktisk ødela karrieren til artisten. Det var nemlig ikke mulig å ta Billy Squier alvorlig etter å ha sett «Rock Me Tonite».

Igjen, låten er ikke den verste, men videoen, er det faktisk mulig!!

Squier hadde leid inn tredjevalget som regissør, Kenny Ortega. Han skulle senere koreografere 90-talls turneene til Michael Jackson og tre High School Musical-filmer. Det skjedde i hui og hast for å rekke en oppsatt videopremiere på MTV. Etter visningen var det ikke bare svært lunken mottakelse fra kritikerne. Det ble også solgt svært få billetter til showene, fansen trodde han enten var blitt homofil eller fullstendig neddopet.

David Mallet (mannen bak Dancing in the Street-videoen) var også involvert i planleggingen av denne, men ble droppet da han viste skisser av Billy Squier som entret en restaurant ridende på en hvit hest.

Problemet var at alternativet ble enda verre. Satindekor og rosa topp passet liksom ikke helt inn i rockimaget til Squier. Over natta ble det slutt på utsolgte show, til tross for at den Jim Steinman-produserte singelen var en av de mer populære på Billboard i 1984.

Dere kan se selv hvordan man effektivt ødelegger sin egen musikk-karriere. At ingen av de involverte stoppet videoen er en gåte. Managementet fikk da også sparken én måned etter videopremieren.

Dvs én måned for sent:

 

Les også: De verste videovrakene – del I