P77BEC11E-5859-4F86-B8A9-2ECC9E1BD646lateanmeldelse: Hellbillies – «Blå dag» (album, 2021)

Hellbillies har gjennom en årrekke pøst ut musikk der de på herlig vis forener rock og country med tidvis briljante tekster. At de synger på norsk, med en dialekt man bare må elske, gjør dem bare enda mer interresante og viktige. Etter 30 år i manesjen, er det ingen tvil om at Hellbillies har utviklet seg til å bli en institusjon innen norsk musikkliv.

På sine to foregående platene, «13» og «Søvnløs», fant Hellbillies fram til et fremoverlent og rocka utrykk som kledde dem svært godt. Et musikalsk utrykk som skiller seg ganske radikalt fra bandets første plater.

På «Blå dag» spiller gitarene fremdeles hovedrollen, men det luftige og svært generøse lydbildet gir god plass til både nyanser og musikalske krumspring. Produksjonen til Lars Haavard Haugen er rett og slett usedvanlig lekker. At brorparten av plata er spilt inn i et digert lokale i hjembygda Ål, tilfører musikken både vitalitet og energi. Det er lett å høre at det var en svært inspirert gjeng som rigget seg opp for å lage ny musikk for første gang på fire år.

En inspirasjon som har resultert i sprudlende rock med høy gitarføring og svært god meloditeft. Flere av låtene, som for eksempel «Du og meg i kveld», «Orienteringstabbe», «Shangri-la» og «Den store reisa» (med deilige blåsere), er så iørefallende at det nesten nærmer seg popmusikk. Men bare nesten, for overalt i lydbildet dukker Lars Haavard Haugens gitarer opp i en eller annen form. Gitarer som sender tankene til artister som Tom Petty, Grateful Dead og Allman Brothers Band. Noe som kanskje kommer tydeligst fram på to av platas beste spor, tittellåta og «Leve som en prins».

Skivas store ballade, «Når alt er sagt og gjort», har alt som skal til: en nydelig melodi, et strøkent arrangement og en poetisk og fin tekst. Godt hjulpet av Arne Moslåtten, Finn Tokvam og Tom Roger Aadland, har Hellbillies nok en gang laget svært gode tekster som kler låtene på utmerket vis. Tekster der den gode historien ofte står i sentrum.

Når man har laget så mange plater som Hellbillies, er det umulig ikke å gjenta deg selv. Men ved å ta i bruk er mer «pop’ete» og «mykt» lydbilde, makter bandet å fornye seg akkurat nok til at musikken oppleves som både forfriskende og litt annerledes sammenlignet med tidligere utgivelser. Med «Blå dag» inviterer Hellbillies lytteren ut på nok en suveren musikalske reise der både overskudd og spilleglede triller ut av rillene.

Foto: Universal (promo)