7E7F9D75-BBBB-410A-B4E1-2AC82FF74550Plateanmeldelse: The Switch – Macca/Jawaka: «Songs from the Teenage Equator» (album, 2020)

Det starter med harmonier, litt lett perkusjon og noen enkle gitartoner og fuglekvitter før mer dyptloddende gitarmelodier tar over, en stødig bassgang og feedback entrer bildet … og så: messende stemmer som synger «macca / jawaka» over et gitarstøy-parti etterfulgt av jazzete space-pop. De første 7,5 minuttene av The Switch sin nyeste plate der altså, presentert ved åpningslåta og tittelsporet. En fantastisk låt og et sprekt valg som albuminnledning.

I Popklikk kåret vi The Switch sitt pop-perfeksjonerte mesterverk «Birds of Paradise» til den beste norske plata i 2019 (sammen med Ida Jenshus). Ut av det blå er de nå ute med en ny plate. «Macca/Jawaka» skulle vært bandets femte plate og var påbegynt før gjennombruddet «The Switch Album» fra 2016, med innspilling på ulike tidspunkter også de siste årene.

At dette ikke er en albumutgivelse av den tradisjonelle sorten, sier ikke så rent lite om hvor utrolig bra The Switch har blitt. For dette er sterke saker over hele linja, fra den «trippy» innledningen beskrevet ovenfor, til den avsluttende og vakre instrumentalen «I remember all the little things she said».

«Macca» i tittelen henspiller nok på Paul McCartney. Og ja, arven etter The Beatles er ganske åpenbar på en låt som «Story of the Other News», med en fantastisk intro der 60-tallsestetikken sildrer ut av høyttalerne. Men, det er ikke lat etterlikning dette, for snart får vi servert en pop-låt som bølger fram og tilbake mellom singulær pop og mer komplekse melodistrukturer.

«Summercamp of Love» hadde plassert seg meget fint på «The Switch Album» fra 2017, det nærmeste de kommer streitere gitarpop med litt power på «Macca/Jawaka». Nok en gang imponerer vokalist Thomas Sagbråten, mens resten av bandet som vanlig er stødige og groovy. Den tangentdrevne perlen «What the Fuck is Wrong with You» starter som et stykke liflig kammerpop og ender sine dager som en slags Steely Dan-fusjon av jazz og pop. Lekkert.

En ting Popklikk liker veldig godt er inkluderingen av et par kassegitarlåter som «These Trails» og «Four Winds» (med gitarist Filip Roshauw på vokal) der de viser en mer sårbar side. Ikke dumt innimellom de mer intrikate og særdeles intelligente pop-låtene.

Popklikks absolutte favoritt plata er allikevel «Pete Townsend Eyes (The Days Are Justed Packed». For en låt, for en låtskriving, for en vokal, for en koring og for en fin slide-gitar!Dette er tidløs pop av topp klasse. Her er det rett og slett lytteplikt!

Vi tar kanskje noen ganger litt for store ord i munnen i Popklikk, ikke minst fordi vi skriver om ting vi liker. Det er lett å bli litt revet med da, glade amatørskribenter som vi er. Men, sann mine ord: The Switch viser nok en gang at de er landets beste pop-band i den relativt åpne klassen!