10cc

10cc

Joda, klart du har det! Bandet fra Stockport, England, rula tross alt verden på 70-tallet med hits som ”I’m Not In Love”, ”The Things We Do For Love” og ”Dreadlock Holiday”.

Som ung mann spilte jeg ihjæl plater som ”Deceptive Bends”, ”How Dare You” og ”The Original Soundtrack”. I en periode var 10cc, Leo Sayer og Rod Stewart mine musikalske helter. På den litterære fronten var det Donald, Fantomet og Kaptein Mark som trollbandt meg.

Et av ungdomstidens nydeligste øyeblikk, var da moren min kom hjem etter et besøk på Steen & Strøm med liveskiva til 10cc, «Live & Let Live», godt skjult i en bærepose. Jeg ble så overrasket og glad at jeg ganske sikkert besvimte. Jeg hadde nemlig ønsket meg akkurat den plata så lenge at håpet hadde tørket inn for lenge siden.

Muttern, altså!

Det kanskje stiligste var at bandet hadde så mange bidragsytere. For det er ingen tvil om at både Eric Stewart, Graham Gouldman, Lol Creme og Kevin Godley bidro til at 10cc satte noen kraftige fingeravtrykk på tidsånden.

At de to sistnevnte etterhvert hoppet av og skapte  sin egen greie, betydde ikke all verden for en ungkalv som ble livredd hver gang en jente nærmet seg.

People in love? Særlig!

Jeg har hørt mye på 10cc det siste halvåret. Bandet lagde nemlig vanvittig mange bra låter som ofte var både komplekse og svært fengende. 10cc tryllet fram noe så sjeldent som smart pop. Om jeg i dag skulle trekke fram noen favoritter ville følgende kommet på pallen: ”Feel The Benefit” ”I’m Mandy Fly Me” og ”The Wall Street Shuffle”.