11A7F5A2-9685-48A7-9864-A0F50F46CBD8Plateanmeldelse: Johan Berggren – «Lilyhamericana» (album)

Tekst: Tormod Reiersen


Johan Berggrens nye plate, «Lilyhamericana», får meg til å tenke på Hank Williams. Ikke bare er det et kvalitetsstempel, det er også godt gjort i og med at Berggren denne gangen synger på norsk.

Det svakeste med plata er tittelen. Jeg sliter med å stokke bokstavene, selve ideen er vel også oppbrukt i og med at Jack Stillwater gav ut plata Norwegicana i fjor. Dessuten; dette er country! Men tittelen plasserer Berggren greit nok i Lillehammerområdet, han kommer nærmere bestemt fra Jørstadmoen.

Selve sangene skal være skrevet i Tennessee, mens han lengter hjem til Norge? I et av platas beste spor, «Alt er bra i Amerika», synger han: «Jeg veit at det hjemme rusler og går/Ingen får igjen for oppbrukte år/Det eneste som gir meg littegrann ro/Er at jeg veit så godt i hvilket land jeg vil bo»

For vel ett år siden gav 26-årige Berggren ut debutplata «For Now I’m Good Right Here». Jeg spilte den noen ganger, syntes den var fin, og gikk videre. Denne gangen stoppet jeg opp. Kanskje var det de norske tekstene som grep meg. Et filter ble fjernet gjennom overgangen fra engelsk til norsk.

Noen ganger kan det føles litt påtatt med country på norsk, men her fungerer samspillet mellom musikk, tekst og Berggrens mørke og solide stemme på alle måter. Tekstene handler mye om kjærlighetssorg og drukkenskap, gjerne i kombinasjon. De gamle temaene er imidlertid oppdatert til dagens virkelighet. I fine «Hjerter som aldri brant» heter det: «Ingenting skjer om det ikke har skjedd på skjermen/ Så jeg har lasta ned en app som skal gjør meg full»

I like fine «Ingen planer» er vi nok nærmere Hank Williams’ virkelighet: «Så jeg blir igjen her med en haug jeg ikke kjenner/To tomme stoler der dere satt/Later som om jeg liker nye venner/Mens jeg ber om at jeg klarer å bli skikkelig full i natt»

Midtveis finner vi et annet nøkkelspor. I «Postranet 1830» får vi historiefortelling av det gode slaget, basert på en sann, lokal historie? «Mitt navn er Martin Petersen nå takker jeg for meg/En fuktig kveld med dårlig hell et drap på landevei/ Jeg gjorde det aldri sa jeg da de kom/To uker på brød og vann og jeg godkjente min dom»

Produksjonen er flott. Det serveres fortløpende godlyder fra bandet; nydelige gitarer, trommer, pedal-steel og tangenter. Sangene fremstår som en flott helhet, og jeg finner ikke svake spor. En plate som anbefales!