– Du skal ikke lure lytterne, Espen! Hermans rødlige ansiktskjær ble tonet ned av det hvite lyset i Popklikk-lokalene. – Jeg lurer ingen, jeg. Hva mener du egentlig?

Espen så undrende opp fra platebunken, hvor han hadde sittet med 10ccs samlede verker de siste timene. Espen hadde beslutningsvegring og klarte ikke bestemme seg for hvilket album som skulle rammes av stiften i dag. – Øya Specccial. Ingen schläger det akkurat. Du sier jo noe annet i den nyeste utgaven av «Vinylpreik», messet Herman og nærmet seg Espens private platespiller, som er verdt 20.000 kroner. Minst.

– Nei Herman, vi har en saklig diskusjon om seerstorm i programmet. Tallene på hvor mange som egentlig har hørt hver episode kommer jo fram – hos oss er vi helt åpne og transparente.

Hør Vinylpreik 2

– Blablabla!! Herman står nå lent over støvdekselet på den kostbare platespilleren. Øya er vidåpne, og han forsøker en stakkarslig etterlikning av Espens milde stemme.

– Jeg skjønner ingenting, jeg. Ok, la oss høre på den én gang til da, sier Espen og sukker….men hvor er den? Hallo!! Hvor er Vinylpreik 3???

– Jeg publiserte den aldri. Jeg gadd ikke spre løgn og fordømte dikt.

Hør Vinylpreik 1

Espen reiser seg: – Hva pokker er det du sier!!! Du publiserte den aldri? Det er 14 dager siden innspillingen, og du hakke sagt et kløyva ord, hva i himmelens navn er i veien med deg, mann!! Herman!!!!

– Vel, du ignorerte det jeg sendte deg før sending i forhold til debutalbum. Du forsøkte deg på en spansk en i forhold til lytterne. Og du forsøker fortsatt å overbevise meg om at Sweden er et bra band fra Norge.

– Ja??

– Ja

– Få den fordømte sendingen på lufta da. Jeg skjønner ikke at jeg gidder å jobbe sammen med deg. Alltid foregår det ting i huet ditt som jeg aldri får tilgang til. Jeg tror jeg må lufte mitt eget topplokk, sier Espen, drar med seg jakka og dundrer ut. Han krasjer i redaktøsen som er på vei inn med verdens største bløtkake med påskriften «Grattis med Vinylpreik!»

Herman smiler for første gang den dagen.

– Ok, publiserer den nå.