170262B9-830C-4946-962D-E88664BD28AAPopkick er smakebiter og omtaler av nye plater eller låter det er flaut ikke å kjenne til – omhyggelig kuratert av Popklikk, redaksjonen med landets overlegent beste musikksmak. Spilleliste nederst i saken.

Vilde By: «Vilde Bye» (EP)

 Vilde Bye fra Tromsø overbeviser stort på sin debut-EP. To av låtene, «Longing For You» og «Moon», er allerede sluppet som singler; to råsterke sanger der Bys vakre og særegne stemme kles inn i innbydende og lavmælte stemninger der el-gitarer og steelgitar setter fine avtrykk. At Bye lager musikk som flørter med americanasjangeren, er det liten tvil om, men hun er minst like god når hun på «Like a Lot» slipper seg litt løs og flytter hjem til familien Smith i Manchester. De to resterende sporene, «Adore/Ignore» og «Leave», er – tro det eller ei – også særdeles gode. Produksjonen er på en og samme tid både rå og myk, noe som trolig skyldes en perfekt kombinasjon av Bys’ tiltalende stemme og det relativt nakne lydbildet. Det er bare å gratulere Bye og hennes medmusikanter med et svært vellykket musikalsk prosjekt. (Espen A. Amundsen)

Haakon Ellingsen: «Fire Engine Man» (låt)

Haakon Ellingsens nye singel treffer «perfekt på hoppkanten» som de sa på Sportsrevyen en gang i tiden. Et riktig langt og elegant svev. Ned hele bakken. Står fjellstøtt også. Hva mer kan jeg si? Jo; kanskje droppe vinterreferansene om en særlig flott sommerlåt. For dette er psykedelisk pop av aller beste slag – alternativt bare veldig god pop-musikk! Det holder det også. I teksten møter vi fremtidsplanene til fireåringen og de mer kjedelige (realistiske?) voksen-tankene. For hvem vil vel ikke bli en brannmann? En smak av Robyn Hitchcock også. Haakon Ellingsen har gjort denne sammen med Kyrre Fritzner i Gamlebyen i Fredrikstad. Herlig! (Eivind Sigurd Johansen)

Pogo Pops: «Maybe It Was Just A Dream» (låt)

Dette er den andre singelen fra Pogo Pops’ nye album «Daylight» som slippes den 27. mai. Og selvom låta kanskje bare er en drøm, så er den en usedvanlig deilig drøm man lett kan drømme seg helt bort i. «Maybe It Was Just A Dream» er en usedvanlig iørefallende låt som til enhver til prikker deg på skulderen. Når man først har hørt den, slipper man ikke unna. Bare i løpet av de to siste timene har jeg tatt meg selv i å nynne på den minst 30 ganger. Og sånn sett er den en kjempehit i mitt noe begrensede nedslagsfelt. Omgitt av lettbente tangenter, strøken synth og godlynte gitarer, befinner låta seg i et musikalsk landskap ikke så veldig langt unna det Pulp og Blur holdt på med på begynnelsen av 90-tallet. Popklikk har store forventninger til fortsettelsen. (EAA)

John Peter and his Collaborators: «Until The Killing Is Done (Quarantine versjon 2020)» (låt)

Denne låta kom snikende inn søndag morgen, og fikk umiddelbart min fulle oppmerksomhet. En varsom, ettertenksom og nydelig sang skapt for stille stunder og tankevirksomhet. En låt der  John Peter og gjengen, omgitt av stillfarne tangenter og forsiktig koring, fremfører en tekst som utfordrere både følelser og intellekt. En låt som hadde passet perfekt inn i katalogen til artister som Nick Cave, Leonard Cohen og Tommy Tokyo (RIP). John Peters såre og lett vaklende vokal tilfører låta en dramatisk dimensjon som på perfekt vis binder sammen hele produksjonen. (EAA)

Rolling Blackouts Coastal Fever: «The Way It Shatters», «River», «My Echo» (låter)

RBCF fra Australia er i følge mine gener et av de tøffeste rockebanda som oppholder seg på jordas overflata akkurat nå. Etter to svært vellykkede album, «Hope Downs» (2018) og «Sideways To New Italy» (2020), er bandet tilbake med nok et album om noen uker. De tre første smakebitene fra plata, «The Way It Shatters», «River» og «My Echo», lover svært godt, og ligger ganske tett opptil musikken bandet lagde på de to foregående platene. Vi snakker sterkt gitarpreget og melodiøs rock som fyker avgårde fra første sekund, musikk som til tider kan minne om en herlig miks av Television, The Go-Betweens og The Strokes. (EAA)

Michael Head & The Red Elastic Band: «Broken Beauty» (låt)

Det begynner å nærme seg fem år siden Michael Head og bønsjen ga ut herlige «Adiós Señor Pussycat», men nå er han snart tilbake med nytt album, «Dear Scott», som slippes i begynnelsen av juni. Head som for mange først og fremst er kjent som frontfigur i Pale Fountains, Shack og The Strands. For noen uker slapp han første smakebit fra sitt nye album, og på fredag landet «Broken Beauty», som han har skrevet sammen med sin datter. En nydelig og melodiøs popballade, der det er plass til både blåsere, strykere og fintfølende gitarer. Akkurat som det skal være, med andre ord. (EAA)

Jonas Lundquist: «Den ökanda floden» (låt)

Lundquist forrige album, «Dubbla Fantasier», består av popmusikk fra hylla over den øverste hylla. I min verden er det ikke mange nordiske artister som lager bedre popmusikk en Lundquist, som så langt i karrieren har sluppet fire soloalbum. At Lundquist kommer fra Göteborg skjønner man allerede etter cirka 10 sekunders lytting. For akkurat som Håkan Hellström, Joel Alme og Hästpojken, lager Lundquist musikk med et så sterkt Göteborg-preg at man vandrer rundt i Vasastaden før man vet ordet av det. Og nå er han endelig her igjen med superfengende «Den ökanda floden», en låt med et svært smittende refreng og en herlig tekst. (EAA)