Plateanmeldelse: BC Camplight – «A Sober Conversation» (album, 2025)
Herregud, for et fyrverkeri av ei plata «A Sober Conversation» har blitt. Et fyrverkeri med så mange musikalske krumspring og sidesprang at undertegnede må helt tilbake til 10cc sine glansdager for å finne noe lignende.
Tekstmessig beveger Brian Christinzio aka BC Camplight seg fra det mørke og alvorlige til det oppfinnsomme, sprudlende og lett pussige (les: morsomme). Å dvele ved meningsinnholdet i tekstene får bli opp til den enkelte lytteren, men om man graver litt ekstra i låter som «The Tent», tittellåta og «Rock Gently In Disorder», vil man raskt forstå at Christinzo har mye på hjertet. På tittellåta synger han for eksempel følgende:
«I said ‘I used to pour margaritas, give it a twist, shake it around’ / But now i’m having dreams where I’m stuck in the trees / And John Cleese is chasing me around»
Denne anmelderen er først og fremst opptatt av platas evne til skyte låtene rett til himmels med så mye melodisk kraft, energi og oppfinnsomhet at de gamle kirkelederne på 1600-tallet umiddelbart ville anerkjent Galileo Galileis verdensbilde om «A Sober Conversation hadde åpenbart seg for dem i sin fulle prakt.
«A Sober Conversation» er BC Camplight sjuende album, og muligens hans beste, men album som «Blink Of A Nihlist» (2007), «How To Die in the North» (2015) og «The Last Rotation Of Earth» (2023), er også av typen bunnsolide ekstrapluss.
At BC Camplight (opprinnelig fra Jersey, USA, med bodstadsadresse Manchester, England), leverer varene og vel så det, er altså gammelt nytt, men fordi det ble påstått at «The Las Rotation Of Earth» kunne bli hans siste utgivelse, er det ekstra gledelig at han dukker opp med nok et album vi kan glede oss over.
Der aller meste på «A Sober Conversation», både når det gjelder produksjon og lek med instrumenter, er utført av mannen selv. Noe som må sies å være dypt imponerende med tanke på hvor vitalt, friskt og proft alt er utført. Unntaket er trommingen og noen vokalinnslag fra blant annet Abigail Morris på temposterke og svært fengende «Two Legged Dog».
«A Sober Conversation» fremstår mest av alt som et semi-symfonisk verk, der de glimrende melodiene, rett som det er både snur og vender på seg. Litt som haren hopper, hopper BC Camplight litt der han føler for det. Noe som tilfører musikken både uforutsigbarhet og interessante musikalske grep.
Musikken er stort sett bygd opp rundt tangenter i mange former og farger, krydret med herlige strykerarrangementer og BC Camplights tidvis såre og svært tilstedeværende vokal. For undertegnede er det som tidligere nevnt mange likhetstrekk mellom BC Camplights og 10cc sine musikalske univers, men tankene går utvilsomt også til artister som Sparks, Elton John, John Grant og The Divine Comedy.
Oppsummert er «A Sober Conversation» er et svært vellykket musikalsk prosjekt, der kombinasjonen av svært iørefallende melodier, sterke tekster, musikalske temposkifter og fortreffelige arrangementer, legger grunnlaget for en ekstraordinær musikalsk opplevelse.
Foto: Platecover
